Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan sikre at frivillige som følger pasienter til sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste får reise hjem så raskt som mulig, og samtidig dekket reiseutgiftene hvis brukeren blir innlagt og ikke skal returnere hjem sammen med følgeren?
Begrunnelse
Mange lokalsamfunn har lange reiseavstander til sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Noen steder kan hele dagen gå med til å følge pasienter som har behov for assistanse. Noen kommuner har tatt i bruk frivillige fra frivillighetssentralene eller andre organisasjoner til å utføre denne viktige tjenesten. Dette er personer som har skrevet under på taushetsplikten, og som er godkjent av kommunen. For kommunen så avhjelper dette stort, fordi kommunen ikke trenger bruke egne ansatte til å gjøre denne jobben.
Noen ganger er problemstillingen som pasienten skal til sykehuset for, så alvorlig at vedkommende blir innlagt. Da er det ingen hjemmel for at den som følger pasienten kan komme seg hjem på samme måte som de kom til sykehuset på. Følgeren må selv finne seg offentlig kollektiv, ja til og med er det noen som da ikke kommer seg hjem i løpet av den dagen pga. sjelden kollektivtransport. Hadde følgeren hatt rett til å følge samme bil eller reisemåte hjem som den som var tiltenkt pasienten om pasienten ikke hadde blitt innlagt, hadde problemet vært løst. Slik er det ikke i dag, følgeren kan ikke følge reisetilbudet som var bestilt og tiltenkt pasienten om ikke pasienten selv er med på reisen.