Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1061 (2014-2015)
Innlevert: 02.06.2015
Sendt: 03.06.2015
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 12.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hvordan sikre at frivillige som følger pasienter til sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste får reise hjem så raskt som mulig, og samtidig dekket reiseutgiftene hvis brukeren blir innlagt og ikke skal returnere hjem sammen med følgeren?

Begrunnelse

Mange lokalsamfunn har lange reiseavstander til sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Noen steder kan hele dagen gå med til å følge pasienter som har behov for assistanse. Noen kommuner har tatt i bruk frivillige fra frivillighetssentralene eller andre organisasjoner til å utføre denne viktige tjenesten. Dette er personer som har skrevet under på taushetsplikten, og som er godkjent av kommunen. For kommunen så avhjelper dette stort, fordi kommunen ikke trenger bruke egne ansatte til å gjøre denne jobben.

Noen ganger er problemstillingen som pasienten skal til sykehuset for, så alvorlig at vedkommende blir innlagt. Da er det ingen hjemmel for at den som følger pasienten kan komme seg hjem på samme måte som de kom til sykehuset på. Følgeren må selv finne seg offentlig kollektiv, ja til og med er det noen som da ikke kommer seg hjem i løpet av den dagen pga. sjelden kollektivtransport. Hadde følgeren hatt rett til å følge samme bil eller reisemåte hjem som den som var tiltenkt pasienten om pasienten ikke hadde blitt innlagt, hadde problemet vært løst. Slik er det ikke i dag, følgeren kan ikke følge reisetilbudet som var bestilt og tiltenkt pasienten om ikke pasienten selv er med på reisen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienter må reise for å motta helsetjenester. Rettigheten utdypes videre i syketransportforskriften. Pasienten har rett til dekning av utgifter tilsvarende billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, med mindre pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke et dyrere transportmiddel, eller rutegående transport ikke er oppført på strekningen.

Dersom pasientens helsetilstand ikke tillater bruk av rutegående transportmiddel på reisen, må dette dokumenteres av behandler. Behandler utsteder da rekvisisjon på medisinsk grunnlag for bruk av annet transportmiddel for pasienten.

Når pasienter av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager på reisen, har ledsager rett til å få dekket nødvendige utgifter forbundet med å følge pasienten. Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsager dekkes etter de samme reglene som gjelder for pasienter, jf. syketransportforskriften § 9.

I tilfeller der ledsager følger en pasient som legges inn på institusjon, får ledsager dekket reiseutgifter hjem fra institusjonen etter de vanlige reglene i syketransportforskriften. Det vil si at ledsager har rett til å få dekket reiseutgifter til billigste rutegående transportmiddel, jf. syketransportforskriften § 5. Dette gjelder også når pasient og ledsager har reist med drosje til behandlingsstedet fordi pasientens helsetilstand gjorde det nødvendig å benytte drosje. På samme måte som for pasient har også ledsager rett til å få dekket annen transport enn billigste rutegående transportmiddel dersom kommunikasjonsmessige forhold gjør det nødvendig jf. § 5 bokstav c.

Det er lokalt pasientreisekontor som avgjør om det er behov for annen transport av kommunikasjonsmessige grunner, jf. syketransportforskriften § 5 fjerde ledd. I merknaden til bestemmelsen nevnes det som eksempel at det ikke går rutegående transport på strekningen. Det må gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering av behovet for annen transport i hver enkelt sak, for eksempel om det er behov for å rekvirere drosje fordi det ikke går rutegående transport som ledsager kan benytte den dagen.

Regelverket for pasientreiser legger ingen føringer for hvor lang reisetid og ventetid på reisen pasienter eller ledsagere må regne med. Pasientreisekontorene har fokus på å forvalte regelverket til det beste for pasienten og på en økonomisk måte for å utnytte ressursene til helseforetakene best mulig, og slik sett kan det derfor oppstå ventetid på hjemtransport også for ledsagere, som for pasienter.

Helse- og omsorgsdepartementet har presisert overfor de regionale helseforetakene at de har et totalansvar for å sørge for syketransport. Dette innebærer også å sørge for at ledsager er tilgjengelig i de tilfellene hvor pasienten ikke er i stand til å skaffe ledsager selv, når det er nødvendig for at reisen skal bli forsvarlig. På grunn av lokale tilknytninger og lokalkunnskaper, vil det antagelig mange steder ligge godt til rette for at kommune og foretak avtaler samarbeid om nødvendig ledsagertjeneste og hvordan dette best mulig kan gjennomføres.