Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1066 (2014-2015)
Innlevert: 03.06.2015
Sendt: 03.06.2015
Besvart: 10.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Mener statsråden det er god utviklingspolitikk og i tråd med regjeringens menneskerettighetspolitikk å gi bistandspenger til brutale diktatorer som begår grove menneskerettighetsbrudd, for at de skal ta mot tvangsreturnerte asylsøkere fra Norge?

Begrunnelse

Viser forøvrig til Meld. St. 10 (2014-2015) om menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken og Stortingets behandling; samt Meld. St. 25 (2012-2013) Dele for å skape, demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, og Stortingets behandling av denne.

Bakgrunnen for spørsmålet er regjeringens arbeid for returavtale med Eritrea.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Målet med utviklingspolitikken er å bidra til økonomisk utvikling, økt demokratisering, gjennomføring av menneskerettigheter, godt styresett og tiltak som bringer mennesker varig ut av fattigdom.

Regjeringens politikk er nærmere beskrevet i meld. St. 10 (2014-2015) «Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken».

I stortingsmeldingen legger Regjeringen til grunn at Norge skal stille tydelige krav til mottakere av norsk bistand om vilje til fremgang innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling, og at manglende oppfølging kan få konsekvenser for innretning og omfang av bistanden. Stortinget har gjennom behandlingen av denne meldingen gitt sin tilslutning til dette.

Debatten om meld. St. 10 viste at det er tverrpolitisk enighet om at bilateral, stat-til-stat dialog er en viktig del av Norges menneskerettighetsarbeid internasjonalt, inkludert for land med store menneskerettighetsutfordringer. Dette krever konkret analyse både av hva mottakers ansvar er og de dilemmaene som kan oppstå i samarbeidet.

I land der autoritære regimer styrer, ytes norsk bistand i all hovedsak gjennom humanitære organisasjoner, FN og andre multilaterale kanaler, slik at vi når den nødlidende befolkningen uten å bidra til å styrke eller legitimere et undertrykkende regime.