Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1076 (2014-2015)
Innlevert: 04.06.2015
Sendt: 05.06.2015
Rette vedkommende: Kulturministeren
Besvart: 12.06.2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hvordan følger statsråden opp Lae-utvalgets innstilling der kremasjonsavgiften er anbefalt å fjernes/være lik i alle kommuner?

Begrunnelse

Lae-utvalget avga for en tid siden innstilling om blant annet kremasjon avgift, og hadde der anbefalinger om å fjerne eller ha lik avgift i alle kommuner. Avgiften er ulik fra kommune til kommune. Noen kommuner har null i avgift, mens andre en høy. Ett eksempel er Andebu, i Vestfold, som i dag har kr. 6400,- mens Nøtterøy i samme fylke, har kr.0,- Selv om dette er en avgift som mange pårørende kun opplever å bli belastet for få ganger, føles det urettferdig at det er så store forskjeller.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Lae-utvalget foreslår i sin utredning NOU 2014: 2 Lik og likskap flere endringer i gravferdsavgiftssystemet. Forslagene innebærer avvikling av brukerbetaling og større grad av likebehandling mellom gravferdsformene kremasjon med urnenedsettelse og kistegravlegging. Utvalget foreslår blant annet å oppheve adgangen til å kreve kremasjonsavgift, innføring av 20 års frigravperiode for alle og rett til fri grav også utenfor bostedskommunen. Gravferdsforvaltningene foreslås kompensert for inntektstap gjennom rammeoverføringer til kommunene. Utvalget har beregnet det årlige, samlede behovet til å utgjøre 104,3 mill. kroner, hvorav en oppheving av adgangen til å kreve kremasjonsavgift har en kostnadsramme på 40 mill. kroner.

Gravferdsloven bestemmer i dag at kommunen fastsetter avgifter for kremasjon og feste av grav etter forslag fra kirkelig fellesråd som gravplassmyndighet. Avgiftene fastsettes dermed lokalt, ut fra hva kommunen og gravplassforvaltningen finner rimelig og forsvarlig. I 12 prosent av kommunene betaler ikke de etterlatte kremasjonsavgift. Gjennomsnittlig kremasjonsavgift i de kommunene som har brukerbetaling, lå på 3000 kroner i 2012.

For utvalget var prinsippet om likebehandling viktig. Dette prinsippet var også hovedargumentet da utvalgets forslag om å oppheve adgangen til å kreve kremasjonsavgift fikk støtte i høringen. Støtten fra høringsinstansene hvilte imidlertid på en klar forutsetning om at gravplassmyndighetene fullt ut skulle bli kompensert for inntektstapene som ville følge av å oppheve brukerbetalingen.

Et forslag om å fjerne adgangen til å kreve avgift for kremasjon må kunne begrunnes i mer enn et prinsipp om likebehandling. Det bør for eksempel fra et samfunnsøkonomisk ståsted være nødvendig å ta i bruk insentiver for å øke kremasjonsandelen. Det har utredningen, etter min oppfatning, ikke i tilstrekkelig grad vist at det er behov for. Jeg kan likevel se at det fra et brukerperspektiv kan framstå som urettferdig at man for eksempel skal betale kremasjonsavgift i Andebu, men ikke i Nøtterøy. Slike forskjeller vil imidlertid kunne oppstå når myndighet er lagt lokalt, og dette er på ingen måte unikt for gravplass-sektoren.

Regjeringen kommer derfor ikke nå til å følge opp hovedforslagene om å oppheve kremasjonsavgiften, endre reglene om festeavgift og oppheve betalingen for gravlegging i annen kommune enn bostedskommunen. Dersom det skulle komme ny informasjon som endrer forutsetningene eller premissene for utvalgets beregninger eller konklusjoner, kan disse spørsmålene likevel tas opp på nytt. Utredningen har kartlagt feltet godt, og den har gitt nyttig kunnskap.