Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1080 (2014-2015)
Innlevert: 05.06.2015
Sendt: 05.06.2015
Besvart: 12.06.2015 av næringsminister Monica Mæland

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at Statkraft realiserer vindkraftprosjektene i Midt-Norge?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Statkraft er et selskap som skal drives på kommersielt grunnlag, og det er styret og ledelsen i selskapet som har ansvaret for de forretningsmessige vurderingene av enkeltprosjekter. Dette er i tråd med statens formål med eierskapet og etablerte og anerkjente prinsipper for rolledeling og statlig eierskapsutøvelse som Stortinget gjentatte ganger har stilt seg bak, senest i behandlingen av Meld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.

Nærings- og fiskeridepartementet har bedt styret i Statkraft gjøre nærmere rede for beslutningen om ikke å realisere vindkraftprosjektene i Midt-Norge. Departementet vil gjennomgå redegjørelsen grundig for blant annet å forstå implikasjonene for selskapets overordnede strategi og investeringsplan.

For å fremme utbygging av fornybar kraftproduksjon har Norge og Sverige inngått en felles avtale om en elsertifikatordning. Ordningen fungerer ved at kraftprodusenter tildeles sertifikater tilsvarende den mengden fornybar energi de leverer til nettet, mens kjøperne av energi må betale for disse sertifikatene. Ekstrainntekten fra salget av sertifikater skal bidra til å gjøre det lønnsomt for utbyggerne å bygge nye anlegg for fornybar produksjon.

I henhold til den opprinnelige avtalen om et felles elsertifikatmarked, er samlet mål for ny fornybar elproduksjon i ordningen 26,4 TWh i 2020. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget 10. juni 2015 at Norge kan inngå en endringsavtale med Sverige hvor det felles produksjonsmålet økes til 28,4 TWh, uten at Norges opprinnelige finansieringsforpliktelse på 13,2 TWh endres. Samtidig vil endringsavtalen legge opp til at det svenske elavgiftsfritaket for egenprodusert vindkraft fjernes for nye anlegg, hvilket vil gjøre rammevilkårene i Norge og Sverige likere. Hvor stor den faktiske økningen av fornybar kraftproduksjon blir i henholdsvis Norge og Sverige frem til 2020 avhenger i stor grad av produksjonskostnader, konsesjonskrav og hvilke produksjonstyper som omfattes av ordningen.

Regjeringen har også foreslått endringer i avskrivningsreglene for vindkraftverk, slik at disse kan avskrives raskere, hvilket er gunstig for utbyggerne. Også en slik endring vil gjøre de norske rammevilkårene likere de svenske.

Jeg registrerer for øvrig at Statkraft i sin offentliggjøring av beslutningen om ikke å realisere vindkraftprosjektene gir klart uttrykk for at norske myndigheter har bidratt med å legge rammevilkårene til rette for vindkraftutbygging, blant annet gjennom ovennevnte forslag om endring av avskrivningsregler.