Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1090 (2014-2015)
Innlevert: 08.06.2015
Sendt: 09.06.2015
Besvart: 16.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Er utenriksministeren enig med FN-kommisjonen, Amnesty og professor Kjetil Tronsvoll sin beskrivelse av Eritrea som et diktatur hvor grove menneskerettighetsbrudd finner sted med få utsikter til forbedring i nær fremtid, og er utenriksministeren enig i at det er god grunn til å tvile på løfter om forbedringer fra regimet i Eritrea og dermed grunn til å være svært skeptisk til en returavtale med Eritrea?

Begrunnelse

Det vises til Justisdepartementets ønske å få på plass en returavtale med Eritrea og statssekretær Jøran Kallmyrs nylige besøk i landet.

Flere medier melder i dag at myndighetene i Eritrea er ansvarlig for utenomrettslige henrettelser, tortur, sexslaveri, tvangsarbeid og massedrap, ifølge en FN-kommisjon. Kommisjonen, som er ledet av spesialrapportør Sheila B. Keetharuth, mener landet kan ha gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. De ber europeiske land om ikke å sende folk tilbake dit. I rapporten heter det at landet driver omfattende spionasje og har et stort nettverk av fengsler, der folk blir holdt uten kontakt med omverdenen i årevis. Barn blir også holdt fanget. Nesten 5.000 flykter fra landet hver måned, ifølge rapporten. For å stanse flukten har grensevaktene fått beskjed om å skyte for å drepe, heter det.

Ifølge Amnesty International er Eritrea at av de mest lukkede land i verden hvor mennesker som flykter fra Eritrea anklages for aktivt landsforræderi når de kommer tilbake og risikerer fengsel og retur. Omfattende menneskerettighetsbrudd er en rutine i Eritrea. Tusenvis av politiske fanger lever under elendige forhold. Myndighetene benytter vilkårlige arrestasjoner, forvaring og tortur for å kvele opposisjon ifølge Amnesty International. Amnesty rapporterer om omfattende bruk av tortur mot opposisjonen i landet.

Professor Kjetil Tronsvoll, leder av senter for Afrika-studier ved International Law and Policy Institute stiller seg svært tvilende til at løfter fra regimet i Eritrea er til å stole på all den tid regimet har brutt alle sine løfter de siste 25 år de har sittet ved makten. Han er svært skeptisk til om det er mulig å få på plass en returavtale i nær fremtid.

Jeg stiller meg undrende til at Høyre og Utenriksministeren ønsker å prioritere å få på plass en returavtale med et av verdens verste diktaturer, spesielt sett i lys av de siste opplysningene som i dag fremkommer av FN-kommisjonen ledet av Sheila B. Keetharuth. Venstre deler FN-kommisjonens anbefaling om ikke å returnere mennesker til Eritrea.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: FN-kommisjonens rapport (Report of the detailed findings of the Commission of Inquiry on Human Rights in Eritrea) er omfattende og grundig. Den dekker svært alvorlige forhold i Eritrea som lenge har vært kjent, og som Norge har tatt opp og kritisert ved en rekke anledninger. Dette ble sist tatt opp i dialogen med myndighetene i Eritrea under et besøk til Asmara i juni i år.

Spesialrapportøren fra FN har, etter det vi forstår, ikke hatt tilgang i Eritrea, noe vi sterkt beklager. Det er avgjørende at internasjonale organisasjoner og FN gis nødvendig tilgang og med det mulighet til å hente inn opplysninger om situasjonen i landet. Vi har også oppfordret eritreiske myndigheter til å gi bred adgang, inkludert til FNs granskningskommisjon og FNs spesialrapportør for Eritrea. I stortingsmelding 10 (2014-2015) «Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken» legger Regjeringen til grunn at Norge skal stille tydelige krav til våre samarbeidspartnere om vilje til fremgang innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling, og at manglende oppfølging kan få konsekvenser for innretning og omfang av eventuell norsk bistand. Stortinget har gjennom behandlingen av denne meldingen gitt sin tilslutning til dette.

Debatten om stortingsmelding 10 (2014-2015) viste at det er tverrpolitisk enighet om at bilateral, stat-til-stat dialog er en viktig del av Norges menneskerettighetsarbeid internasjonalt, inkludert for land med store menneskerettighetsutfordringer. Dette krever konkret analyse både av hva mottakers ansvar er og de dilemmaene som kan oppstå i samarbeidet.

Flyktningsituasjonen på Afrikas Horn og den humanitære tragedien i Middelhavet er svært bekymringsfull og viser at det er stort behov for flere og nye tiltak. Norge har i lang tid hatt en betydelig humanitær innsats og tatt imot mennesker på flukt som har behov for beskyttelse. Dette vil fortsatt være norsk politikk. For å redusere grunnlaget for irregulær migrasjon er det nødvendig å styrke dialogen med myndighetene i opprinnelseslandene, inkludert med Eritrea. Bedre kunnskap om situasjonen i landet er nødvendig blant annet for å kunne vurdere mulighetene for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

Spørsmål om inngåelse av en eventuell returavtale med Eritrea ligger under justis- og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvarsområde.