Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1094 (2014-2015)
Innlevert: 09.06.2015
Sendt: 09.06.2015
Besvart: 16.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Vil utenriksministeren ta initiativ overfor det internasjonale samfunn til gjeldsslette for Nepal?

Begrunnelse

Det jordskjelvrammede Nepal har en betydelig utenlandsgjeld og må ut med store beløp samtidig som gjenoppbyggingen av landet etter katastrofen krever betydelige ressurser. De største långiverne er Verdensbanken, den asiatiske utviklingsbanken og det internasjonale pengefondet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Siste oversikt fra IMF viser at Nepal i begynnelsen av 2014 var lite gjeldsbelastet. Utenlandsgjelden tilsvarte beskjedne 20 prosent av BNP, med ca. 3,3 milliarder dollar utestående. Renter og avdrag tilsvarte omtrent 9 prosent av eksportinntektene. Nepals kreditorer er Asiabanken (47 prosent), Verdensbankens myke utlånsvindu IDA (40 prosent), bilaterale kreditorer (10 prosent), og andre multilaterale institusjoner (IMF og IFAD, til sammen 3 prosent). Gjelden består i stor grad av bistandslån på myke vilkår, det vil si lav rente og lang tilbakebetalingstid. 98 prosent av den bilaterale gjelden (i hovedsak til Japan), er slik «ODA-gjeld».

Multilateralt koordinert gjeldsslette er som hovedregel basert på manglende gjeldsbærekraft og betalingskapasitet. IMF vurderte sommeren 2014 at Nepals gjeld var håndterbar og at Nepal lå i lavrisikokategorien for å havne i gjeldsnød. IMF er nå, etter jordskjelvkatastrofen, i gang med å vurdere om Nepal kvalifiserer til gjeldsslette under en nyopprettet kriseresponsmekanisme – Catastrophe Containement and Relief Trust (CCR). Foreløpige estimater tyder på at Nepal ikke kvalifiserer til gjeldsslette under denne ordningen. Dette vurderes blant annet ut ifra det økonomiske skadeomfanget i forhold til BNP. IMF viser inntil videre til at mesteparten av Nepals gjeld er bistandslån på myke vilkår. Kortsiktig gjeldsslette av typen som gis under CCR-ordningen vil derfor ha beskjeden effekt. En ny vurdering av Nepals gjeldsbærekraft er ventet i løpet av noen få uker.

Multilateralt koordinert gjeldslette forutsetter normalt også at debitorlandene selv ber om betalingsutsettelser eller eventuelt sletting av gjeld. Myndighetene i Nepal har ikke selv bedt om gjeldsslette fra Verdensbanken, IMF eller andre kreditorer. Nepal har også tidligere takket nei til gjeldsslette under HIPC-ordningen (Highly Indebted Poor Countries Initiative). En viktig grunn til å avstå fra å be om gjeldslette er ofte at land ikke ønsker å sende negative signaler i forhold til sin egen kredittverdighet. Skulle Nepal be og gjeldsslette, vil Norge støtte dette.

Med mindre IMFs kommende analyser konkluderer med noe annet og Nepal selv ber om gjeldsslette, vil Nepal være bedre tjent med humanitær bistand og bistand til gjenoppbyggingen enn gjeldsslette. Det ventes at de multilaterale utviklingsbankene vil presentere sine oppdaterte strategier for gjenoppbyggingen av Nepal på givermøtet i Katmandu den 25. juni. Nepal har ingen gjeld til Norge. Regjeringen har til nå bidratt med 130 millioner kroner i humanitær bistand, dette gjør oss til den fjerde største bilaterale giveren. Det arbeides med ytterligere norske bidrag.