Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1095 (2014-2015)
Innlevert: 09.06.2015
Sendt: 10.06.2015
Besvart: 18.06.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hva vil arbeids- og sosialministeren gjøre for at arbeidstakere som utsettes for sosial dumping, for eksempel ved at de ikke får utbetalt lønn, får bistand til å få innfridd sine rettigheter som arbeidstakere?

Begrunnelse

Flere medieoppslag den siste tiden viser alvorlige tilfeller av sosial dumping. Arbeidere opplever dårlige arbeidsforhold og svært lav lønn. Mange opplever også at de ikke får lønna de er lovet av arbeidsgiver. Det er et tydelig skjevt maktforhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i disse tilfellene, noe som forsterkes av at arbeiderne ofte ikke kjenner sine rettigheter. Det er i mange tilfeller ressurssvake arbeidstakere som snakker dårlig norsk og har et lite kontaktnettverk utenfor sin egen arbeidsplass.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Representanten har stilt det samme spørsmålet til Justis- og beredsskapsministeren, som har videresendt det til meg for besvarelse.

Regjeringen vedtok 13. januar 2015 en egen strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Formålet med strategien er å bekjempe arbeidslivskriminalitet og fremme seriøse og gode arbeidsforhold gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter om forebygging, kunnskapsdeling og håndheving.

I renhold, uteliv og deler av transportbransjen er det igangsatt treparts bransjeprogram i samarbeid mellom myndighetene og partene. I bygge- og anleggsnæringen samarbeider myndighetene og partene om tiltak innen helse-, miljø- og sikkerhet. Også i andre bransjer er det utstrakt samarbeid mellom myndighetene og partene, både sentralt og lokalt, for å sikre et seriøst arbeidsliv.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et annet viktig tiltak for å sikre minimums lønns- og arbeidsvilkår i utsatte bransjer. Per i dag gjelder det allmenngjøringsforskrifter som skal sikre arbeidstakerne minimums lønn- og arbeidsvilkår i seks bransjer; byggeplasser i Norge, skips- og verftsindustrien, jordbruks- og gartnerinæringen, private renholdsbedrifter, elektrofagene og fiskeforedlingsindustrien. Tariffnemnda har i tillegg helt nylig vedtatt allmenngjøring for godstransport på vei og for persontrafikk med turbil. Disse forskriftene er ennå ikke trådt i kraft. Det følger av allmenngjøringsloven § 13 at leverandører og underleverandører som setter ut arbeid eller leier inn arbeidstakere er solidarisk ansvarlig med arbeidsgiver for utbetaling av lønn etter allmenngjøringsforskriftene. Det betyr at en arbeidstaker som ikke får utbetalt lønn i samsvar med allmenngjøringsvedtak fra sin arbeidsgiver, kan kreve den av en oppdragsgiver høyere opp i leverandørkjeden.

Selv om en arbeidstaker har avtalt lønn i henhold til allmenngjøringsforskrifter, hender det at han eller hun ikke får den utbetalt som avtalt. I slike tilfeller må utenlandske arbeidstakere, i likhet med sine norske kolleger, inndrive lønnskravet. Alternativt kan man slå arbeidsgiver konkurs der vilkårene for det er tilstede, og så søke om lønnsgaranti fra staten.

Å måtte inndrive opptjent lønn vil være en belastning for alle. Men jeg ser at det å inndrive lønnskrav kan være særlig vanskelig for utenlandske arbeidstakere, som kanskje ikke kjenner de norske reglene og som kanskje heller ikke skal være i landet så lenge.

For å hjelpe arbeidstakerne til å hevde sine rettigheter, er det mange muligheter for bistand og informasjon. For det første har Arbeidstilsynet ansvar for å veilede om rettigheter og plikter etter blant annet arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Etter reglene som gjelder for utenlandske arbeidstakere som er utsendt til Norge, har arbeidstakerne adgang til å reise sak for norske domstoler, også etter at de eventuelt er reist hjem.

Flere offentlige etater, partene i arbeidslivet og andre har gitt ut brosjyrer særlig rettet mot utenlandske arbeidstakere i Norge. Arbeidstilsynet en egen svartjeneste på telefon og internett. Svartjenesten har også polsktalende medarbeidere. Mange av brosjyrene og informasjonstiltakene er utarbeidet av ulike instanser i samarbeid, slik at de utenlandske arbeidstakerne skal få mest mulig samlet informasjon.

Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) er nå etablert i Oslo, Kirkenes, Stavanger og Bergen. Sentrene er et sted der Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet (UDI) jobber sammen for at utlendinger som kommer til Norge for å jobbe, skal få god veiledning og kort saksbehandlingstid på nødvendige søknader. Selv om dette tiltaket først og fremst skal hjelpe utenlandske arbeidstakere på vei inn på det norske arbeidsmarkedet, vil de også kunne bistå og gi råd om hvordan utenlandske arbeidstakere må forholde seg for å få inndrevet sine lønnskrav overfor lite betalingsvillige arbeidsgivere.

Jeg er også kjent med at fagbevegelsen gjør en stor innsats for å hjelpe enkeltarbeidstakere med å inndrive lønnskrav.

I løpet av 2016 skal EUs nye håndhevingsdirektiv gjennomføres i norsk rett. Direktivet inneholder regler som tar sikte på å sikre etterlevelsen av utsendte arbeidstakeres rettigheter i det landet de jobber i. Det kan også bidra til å bedre situasjonen for utenlandske arbeidstakere i Norge.

Jeg finner også grunn til å minne om endringene i arbeidsmiljøloven, som trer i kraft 1. juli 2015, og som blant annet innebærer strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Jeg er sikker på at disse endringene vil motivere arbeidsgivere og oppdragsgivere til å drive seriøst og gjøre det vanskeligere å drive ulovlig i norsk arbeidsliv.