Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1109 (2014-2015)
Innlevert: 10.06.2015
Sendt: 11.06.2015
Besvart: 19.06.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I hvilken grad henger regjeringens yrkesfagløft for fremtiden sammen med det manglende fokuset på fagarbeidere og kompetanseheving i helse og omsorgssektoren i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet?

Begrunnelse

I sitt svar på skriftlig spørsmål 15:892 (2014-2015) fra Martin Henriksen svarer kunnskapsministeren at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer og at regjeringens viktigste mål har vært å legge til rette for flere læreplasser, slik at ungdom som ønsker det skal få fullføre en fagutdanning. Videre peker kunnskapsministeren på at det er for mange som står uten lærlingplass og for mange som faller fra. Da er det oppsiktsvekkende at Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet har svært lite fokus på helsefagarbeidere, assistenter med behov for etter og videreutdanning, samt læreplasser i kommunene. For å gjøre helse- og omsorg til en attraktiv sektor å jobbe i, må regjeringen signalisere at denne yrkesgruppen er et bærende element for å kunne levere fremtidens velferdstjenester. Framskrivinger fra blant annet SBB viser helt tydelig at det er et reelt behov for denne arbeidskraften, men regjeringens politikk på helse og utdanningsfeltet henger ikke sammen. I et sysselsettingsperspektiv er også regjeringens politikk urovekkende. I mai så vi at arbeidsledigheten passerte 4 pst.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har et stort engasjement for yrkesfagene og kompetanseheving i helse- og omsorgssektoren. Som representanten viser til, har Helseministeren nettopp lagt frem en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste. Regjeringen har også lagt frem plan for omsorgsfeltet for perioden 2015-2020, Omsorg 2020. Omsorg 2020 følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, og omfatter også prioriterte områder i regjeringsplattformen for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene. I tillegg følger vi opp Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd i tråd med Stortingets behandling. Stortingsmeldingen Utdanning for velferd fremhever særlig behovet for økt rekruttering til yrkesfag og fagskole, men understreker samtidig behovet for økt kompetanse på alle utdanningsnivå. Personell med yrkesfaglig opplæring er også sentrale for kommunens ytelse av helse- og omsorgstjenester. I noen tilfeller utgjør de den største utdanningsgruppen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er fortsatt for mange ufaglærte i tjenesten. Et yrkesfagløft er derfor like viktig som før.

Det er vesentlige variasjoner i hvilken grad næringene rekrutterer arbeidskraft gjennom lærlingordningen, slik det også ble påvist i Meld. St. 20 (2012-2013) - På rett vei. Helsearbeiderfaget er et sentralt lærefag innen helse- og omsorgssektoren. Søkningen til utdanningen har vært positiv siden Kunnskapsløftet ble innført, og helsearbeiderfaget utgjør i dag ett av de største lærefagene målt i både søkere til læreplass og i godkjente lærekontrakter. Samtidig viser forskning at det er utfordringer når det gjelder rekruttering og ansettelser av helsefagarbeidere. Vi har nylig startet et arbeid for å vurdere tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Alle de faglige rådene, som har ansvar for hvert sitt yrkesfaglige utdanningsprogram skal vurdere sitt eget fagområde. I tillegg har vi opprettet fem arbeidsgrupper som skal se mer overordnet på strukturen. Dette omfatter også fagbrev og yrker som i dag ligger under utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag.

En grunnleggende forutsetning for velfungerende lærefag er at de gir merverdi for den enkelte og arbeidslivet, og at yrkene har en tydelig plassering i virksomhetenes arbeidsdeling. Hensikten med gjennomgangen er å bidra til mer relevante opplæringstilbud, for eksempel etter kriterier om rekruttering, grad av gjennomføring med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet. Yrkesopplæringen er avhengig av oppslutning i arbeidslivet. En ny og mer tilpasset og relevant tilbudsstruktur vil kunne bidra til et løft for fagopplæringen og at flere unge gjennomfører med fag- eller svennebrev.

I en nylig publisert rapport [fotnote 1] blir det pekt på at en særegen utfordring i helse- og omsorgssektoren, som påvirker rekruttering av fagarbeidere, er omfanget av deltidsstillinger. Rapporten peker på at manglende forutsigbarhet om muligheter for fast heltidsarbeid kan påvirke rekrutteringen til yrkene, på tross av at søkningen til utdanningene har utviklet seg positivt siden Kunnskapsløftet ble innført. Arbeidsgiveransvaret ligger hos kommunene og i statlige helseforetak i store deler av omsorgssektoren, og det er viktig å bidra til at vilkårene for å ta inn lærlinger blir styrket.

Gjennom yrkesfagløftet vil regjeringen styrke samarbeid mellom skole og arbeidsliv, vi vil sette i verk en satsing på yrkesfaglærere, vi vil gjøre opplæringen mer praksisnær og vi skal bidra til flere læreplasser. Lærlingtilskuddet er økt tre ganger på to år. Med økningen i RNB på 2 500 kroner per kontrakt er lærlingtilskuddet økt med 10 000 kroner totalt etter regjerings-skiftet. Det er et viktig tiltak for å sikre flere læreplasser. For at flere nye bedrifter skal ta inn lærlinger ble det for første gang i 2014 gitt et ekstra stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter. Tilskuddet er videreført i år. For å gi enda flere ungdom mulighet til å fullføre videregående opplæring har vi økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med særskilte behov med 6 mill. kroner.

-------------------------

Fotnote 1: NIFU 2015: Yrkesutdanninger med svak forankring i arbeidslivet. En kunnskapsoppsummering