Begrunnelse

Det er positivt at regjeringen har lagt frem en melding om fremtidens primærhelsetjeneste. Samtidig viser meldingen at regjeringens politikk på ulike områder ikke henger sammen, og at deres politikk ikke møter utfordringene vi står overfor i helse og omsorgssektoren med tilstrekkelige tiltak. I Meld St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd ble tilstrekkelig tilgang på helse- og velferdspersonell beskrevet som en av de viktigste utfordringene for fremtiden. Dette står i sterk kontrast til det regjeringen legger frem i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, der helsefagarbeidere nesten ikke er omtalt. Regjeringen understreker selv at de kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Regjeringen sender signaler om at kompetansen skal styrkes, at det skal bygges opp team rundt ulike pasientgrupper, at kompetansen skal utnyttes bedre og at skal fokuseres på flerfaglig samarbeid. Samtidig utelates i stor grad den største personellgruppen bestående av helsefagarbeidere, helsesekretærer og assistenter i meldingen om primærhelsetjenesten. Regjeringen har lagt frem et løft for yrkesfagene, men dette løftet reflekteres ikke i den nylig fremlagte stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.
I meldingen pekes det ut seks profesjoner som alle kommuner skal pålegges å ansette. Helsefagarbeidere er ikke på denne listen og det er derfor uklart hvilken vekt helseministeren legger på denne gruppen og hvorvidt han mener denne gruppen har en naturlig plass i framtidas primærhelsetjeneste.
Det pekes på at kommuner skal pålegges medansvar for utdanning av de seks profesjonene, blant annet gjennom praksisplasser. Det er uklart hva regjeringen mener om det samme ansvaret for utdanning av andre grupper helsepersonell som har behov for praksis- og læreplass.
Å sørge for mer attraktive yrkesutdanninger handler om mer enn utdanningsprogrammene. En solid fagutdanning har stor verdi for samfunnet og gir gode muligheter til den enkelte. For at det skal være både sant og troverdig må det være gode arbeidsplasser og attraktive fremtidsmuligheter som venter nyutdannede fagarbeidere.
Å løfte frem yrkesfagene og fagarbeideren krever at politikken på ulike områder henger sammen. Et løft for yrkesfagene vil gi liten effekt dersom nyutdanna elever og lærlinger går ut i et usikkert arbeidsmarked. Det er viktig for både rekruttering og gjennomføring at man kan være trygg på at om man velger et yrkesfaglig utdanningsprogram så er det et ryddig og seriøst arbeidsliv som venter når man er ferdig.