Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1110 (2014-2015)
Innlevert: 10.06.2015
Sendt: 11.06.2015
Besvart: 19.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Mener helseministeren at det er sammenheng mellom det yrkesfagløftet regjeringen har lagt frem og den manglende annerkjennelsen av den største utdanningsgruppen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet?

Begrunnelse

Det er positivt at regjeringen har lagt frem en melding om fremtidens primærhelsetjeneste. Samtidig viser meldingen at regjeringens politikk på ulike områder ikke henger sammen, og at deres politikk ikke møter utfordringene vi står overfor i helse og omsorgssektoren med tilstrekkelige tiltak. I Meld St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd ble tilstrekkelig tilgang på helse- og velferdspersonell beskrevet som en av de viktigste utfordringene for fremtiden. Dette står i sterk kontrast til det regjeringen legger frem i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, der helsefagarbeidere nesten ikke er omtalt. Regjeringen understreker selv at de kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Regjeringen sender signaler om at kompetansen skal styrkes, at det skal bygges opp team rundt ulike pasientgrupper, at kompetansen skal utnyttes bedre og at skal fokuseres på flerfaglig samarbeid. Samtidig utelates i stor grad den største personellgruppen bestående av helsefagarbeidere, helsesekretærer og assistenter i meldingen om primærhelsetjenesten. Regjeringen har lagt frem et løft for yrkesfagene, men dette løftet reflekteres ikke i den nylig fremlagte stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

I meldingen pekes det ut seks profesjoner som alle kommuner skal pålegges å ansette. Helsefagarbeidere er ikke på denne listen og det er derfor uklart hvilken vekt helseministeren legger på denne gruppen og hvorvidt han mener denne gruppen har en naturlig plass i framtidas primærhelsetjeneste.

Det pekes på at kommuner skal pålegges medansvar for utdanning av de seks profesjonene, blant annet gjennom praksisplasser. Det er uklart hva regjeringen mener om det samme ansvaret for utdanning av andre grupper helsepersonell som har behov for praksis- og læreplass.

Å sørge for mer attraktive yrkesutdanninger handler om mer enn utdanningsprogrammene. En solid fagutdanning har stor verdi for samfunnet og gir gode muligheter til den enkelte. For at det skal være både sant og troverdig må det være gode arbeidsplasser og attraktive fremtidsmuligheter som venter nyutdannede fagarbeidere.

Å løfte frem yrkesfagene og fagarbeideren krever at politikken på ulike områder henger sammen. Et løft for yrkesfagene vil gi liten effekt dersom nyutdanna elever og lærlinger går ut i et usikkert arbeidsmarked. Det er viktig for både rekruttering og gjennomføring at man kan være trygg på at om man velger et yrkesfaglig utdanningsprogram så er det et ryddig og seriøst arbeidsliv som venter når man er ferdig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen er opptatt av tilgangen på personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og særlig personell med yrkesfaglig opplæring. Jeg er glad for å få dette spørsmålet. Det gir meg anledning til å belyse helheten i regjeringens politikk.

Som representanten viser til, har vi nettopp lagt frem en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste. Vi har også lagt frem regjeringens plan for omsorgsfeltet for perioden 2015-2020, Omsorg 2020. Omsorg 2020 følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, og omfatter også prioriterte områder i regjeringsplattformen for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene. I tillegg følger vi opp Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd i tråd med stortingets behandling. Stortingsmeldingen Utdanning for velferd fremhever behovet for økt rekruttering til yrkesfag og fagskole, men understreker samtidig behovet for økt kompetanse på alle utdanningsnivå.

En helhetlig fremstilling av regjeringens politikk på kompetanseområdet innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten omfatter alle disse tre dokumentene, i tillegg til den varslede opptrappingsplanen på rusområdet. Disse vil også danne rammen for den varslede planen for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020. Kompetanseløft 2020 vil omfatte langsiktige strategier og konkrete tiltak for å heve kompetansen i tjenesten. Målet er å bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Meldingen om primærhelsetjenesten beskriver kompetanseutfordringer på flere nivå: behov for ny kompetanse i form av personell med bredere klinisk kompetanse på masternivå, behov for flere med kompetanse på bachelornivå, behov for å sikre kvalitet i utdanningene og for bedre utnyttelse av tilgjengelige personellressurser, flerfaglighet, fagutvikling og ledelse. Kompetanseplanlegging i kommunene må ta hensyn til et samlet behov. Dette krever økt oppmerksomhet hos kommunens ledelse. Det må planlegges bedre for å utnytte tilgjengelig kompetanse, organisere tjenesten på nye måter, tilrettelegge for kompetanseheving, flerfaglighet og større faglig bredde, i tillegg til faglig utvikling og kunnskapsspredning.

Representanten viser videre til at regjeringen i Meld. St. 26 (2914-2015) har foreslått å stille tydeligere krav til kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil i lov liste opp de profesjoner som representerer den kompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha som et minimum. En slik liste skal ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke faggrupper den enkelte kommune må sørge for. Utover den kjerne-kompetansen som en lovfestet liste vil innebære, må kommunen selv vurdere hva slags personell det er nødvendig å ansette eller inngå avtale med for å kunne oppfylle sitt ansvar for å gi et forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester. Forslag om lovfesting av krav til kompetanse vil bli sendt på ordinær høring.

Flere forskrifter regulerer deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Noen av disse stiller konkrete kompetansekrav, mens andre i stor grad overlater til kommunens skjønn å bestemme hvilke kompetanse som er tilstrekkelig. Hovedregelen bør fortsatt være at kommunene selv avgjør hvilke kompetanse de trenger for å innfri krav i lov eller forskrift. Regjeringen vil likevel vurdere om det skal fastsettes konkrete minimumskrav til kompetanse for ulike tjenester eller tjenesteområder.

Personell med yrkesfaglig opplæring er også sentrale for kommunens ytelse av helse- og omsorgstjenester. I noen tilfeller utgjør de den største utdanningsgruppen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er fortsatt for mange ufaglærte i tjenesten. Et yrkesfagløft er derfor like viktig som før.

Regjeringen er opptatt av at kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen skal være god, og at vi gjennom det vil få mange gode fagarbeidere. Gjennom yrkesfagløftet vil vi styrke samarbeid mellom skole og arbeidsliv, vi vil følge opp Lærerløftet med et Yrkesfaglærerløft, vi vil gjøre opplæringen mer praksisnær, og vi skal bidra til flere læreplasser. Jeg viser også til at vi vil gjennomgå den yrkesfaglige tilbudsstrukturen i et samarbeid med partene i arbeidslivet. En ny og mer tilpasset og relevant tilbudsstruktur vil kunne bidra til et løft for fagopplæringen og at flere unge gjennomfører med fag- eller svennebrev.

Representanten antyder i begrunnelsen for spørsmålet, at forslaget om økt kommunalt ansvar for praksis, er forbeholdt å gjelde de profesjoner som foreslås nevnt i lov. Kommunale helse- og omsorgstjenester har betydning som arena for praksis under utdanningen. Dette gjelder alle helse- og sosialfaglige utdanninger.

Regjeringen har en helhetlig politikk på kompetansefeltet. Kunnskapsministeren og jeg har lagt frem flere dokumenter som utfyller hverandre og som sammen skal bidra til at helse- og omsorgstjenesten gis det nødvendige løftet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenesten.