Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1121 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 12.06.2015
Besvart: 19.06.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Basert på gjennomsnittet av forbruk for sosiale ytelser og trygder for personer fra Syria og sammenlignbare land, hva vil kostnadsestimatet være hvis Stortinget vedtar et mottak av 8000 syriske kvoteflyktninger uten at familiegjenforening er regnet med?

Begrunnelse

Et flertall bestående av H, AP, MDG, V, SP og KrF har varslet at de ønsker en dramatisk økning av antall kvoteflyktninger fra Syria i stedet for å hjelpe enda flere mennesker fra nød, krig og elendighet. I den fremforhandlede avtalen har de ikke tatt med de reelle kostnadene for samfunnet. Vi vet at mange innvandrere ikke blir integrert og at de er overrepresentert på diverse ytelser og trygder.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: En beregning av framtidige kostnader til sosiale ytelser og trygder ved å motta flere syriske flyktninger, vil måtte basere seg på en rekke usikre elementer. Kostnadene til de ulike ytelsene avhenger av i hvilken grad flyktningene som kommer vil være i stand til å sørge for eget livsopphold i tiden etter bosetting i kommunene, og hvor lang tid dette eventuelt tar for den enkelte. Dette avhenger igjen av flyktningenes alder, utdanningsnivå, språkkunnskaper, arbeidserfaring og helse m.m. Videre vil den generelle arbeidsmarkedssituasjonen og kvaliteten på kommunenes integreringsarbeid ha betydning for den enkeltes overgang til arbeid eller utdanning.
Departementet har ikke tall for hvor mange av flyktningene fra Syria eller sammenliknbare land som mottar sosiale ytelser og trygder, utover at departementet har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det i desember 2014 var registrert 144 personer (2,9 prosent) med Syria som fødeland som mottok uførepensjon. Departementet har heller ikke tall på gjennomsnittlig utbetalt ytelse til flyktninger med en slik bakgrunn. I mangel av disse tallene vil jeg trekke fram NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon – Den norske modellens framtid som gjennomgikk blant annet sentrale sider ved innvandreres levekår i Norge, med vekt på økonomi og bruk av stønader. Kategorien flyktninger inngår her i innvandrerbegrepet. Utredningen viser at andelen som sto utenfor arbeidsstyrken blant innvandrere fra land i Asia, Afrika mfl. lå på ca. 35 prosent i 2008. Av disse var andelen under utdanning relativt høy – 7 prosent for kvinner og 8 prosent for menn. Videre viser utredningen at blant mannlige (kvinnelige) innvandrere fra Asia, Afrika m.fl. mottok 7 (5) prosent uføretrygd, 7 (5) prosent dagpenger, 19 (20) prosent sykepenger og 6 (6) prosent rehabiliteringsstønad eller attføringspenger og 14 (9) prosent økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Samtidig mottok 48 prosent av kvinnene minst en familierelatert overføring, mot 6 prosent blant mennene.
Når vi ikke har tall som viser gjennomsnittlig utbetaling per ytelse for gruppen, og heller ikke representative tall for andelen av flyktninger fra Syria eller sammenliknbare land som mottar sosiale ytelser og trygder, kan jeg dessverre ikke gi et forsvarlig kostnadsestimat. En samlet gjennomgang av samfunnets kostnader forbundet med å ta imot flyktninger inkluderer for øvrig også de inntekter som genereres av de av flyktningene som kommer i arbeid, men heller ikke dette er det på nåværende tidspunkt mulig å utarbeide gode estimater for.