Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1124 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 29.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Er det en villet politikk fra statsråden å utvise irakere som har hatt lovlig permanent opphold i mer enn 15 år, som ikke har begått kriminalitet og som samtidig har jobbet aktivt for å oppklare sin identitet?

Begrunnelse

Irakerne som kom til Norge som asylsøkere rundt årtusenskiftet, fikk opphold på humanitært grunnlag. Utlendingsmyndighetene har i sine vedtak om oppholdstillatelse og senere vedtak om permanent opphold lagt til grunn at søkerne har identitetstvil. Det har således vært kjent i over 15 år at det er identitetstvil og at mange av disse har levert dokumentasjon som norske myndigheter ikke har lagt til grunn som ekte. Identitetstvilen knytter seg i disse tilfellene kun til navn og/eller fødselsdato, og det er ikke tvil knyttet til nasjonalitet. Og da det var nasjonalitet og situasjonen i hjemlandet som var grunnlaget for oppholdstillatelse, fikk denne gruppen innvilget permanent oppholdstillatelse i Norge.

Disse menneskene er i dag avskåret fra muligheten til å få statsborgerskap, og støttegruppen og NOAS har i flere år jobbet aktivt for en politisk løsning som gjør det mulig å avklare identitet. Nasjonalt ID-senter ga i 2013 ut rapporten «Identitet: irakere i Norge» hvor de skriver at:

«Kartlegging av praksisen med Irak-saker i utlendingsforvaltningen viser at det er et behov for å utrede mulighetene for å verifisere utlendingssaker mot irakiske personregistre for å kunne fastslå identitet (…) Gjennom arbeidet har vi fått bekreftet at det er mulig å verifisere identiteten til irakere i Norge mot irakiske registre. Vår hovedanbefaling er derfor at alle irakere med identitetstvil bør verifiseres.»

Undertegnede er kjent med at det er satt ned et statssekretærutvalg som blant annet skal se på muligheten for å verifisere identiteten til denne gruppen. Men NOAS melder nå at et titalls personer i forbindelse med søknad om fornyelse av oppholdskort eller søknad om statsborgerskap nå har fått forhåndsvarsel om tilbakekall av tillatelse og/eller forhåndsvarsel om utvisning.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er kjent med at det er en del personer i Norge som har permanent oppholdstillatelse, men som på grunn av tvil om identitet ikke oppfyller vilkårene for norsk statsborgerskap. Blant annet er det en relativt stor gruppe irakere som ikke oppfyller kravene i statsborgerloven. Det er Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet som er ansvarlig for statsborgerloven og det er derfor ikke naturlig at jeg går nærmere inn på det spørsmålet.

Det er uklart for meg hvilke konkrete saker det refereres til i spørsmålet fra representanten Håheim. Jeg bemerker imidlertid at i saker der det fremkommer opplysninger om at en utlending har oppgitt falsk identitet, gjør UDI rutinemessig en vurdering av om det er grunnlag for å trekke tilbake en eventuell oppholdstillatelse, og eventuelt om det er grunnlag for utvisning. Det fremgår av utlendingsloven § 70 at det er et krav til forholdsmessighet ved vurdering av utvisning. Det innebærer at en utlending ikke kan utvises dersom det i betraktning av forholdet alvor og utlendingens tilknytning til Norge vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen eller de nærmeste familiemedlemmer. Det fremgår videre av bestemmelsen at i saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. UDI gjør altså en individuell og konkret vurdering i den enkelte sak der det bl.a. tas hensyn til lang botid i Norge.

Det at noen irakere opplever at tillatelsen vurderes for tilbakekall og at det eventuelt vurderes utvisning, er derfor ordinær saksbehandling. Jeg har tillit til at de vurderinger og avgjørelser som UDI og UNE foretar i disse sakene er forsvarlige og i overensstemmelse med gjeldende lover og konvensjoner.