Geir Jørgen Bekkevold (KrF): For å øke kapasiteten ved familievernkontorene har Stortinget i budsjettene for 2014 og 2015 vedtatt økte bevilgninger til familievernet. Sist i budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, styrkes familievernet med ytterligere 35 mill. kroner.
Vil statsråden sikre at tjenestetilbudet ikke reduseres i noen deler av landet, verken i distriktene eller sentralt, og vil statsråden sikre at eventuelle omorganisering skjer i tråd med Stortingets føringer?
Begrunnelse
I sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:785 (2014-2015) skriver barne-, likestillings- og inkluderingsministeren at den styrkede innsatsen skal benyttes til flere stillinger ved familievernkontorene for å øke behandlingskapasiteten, at alle kontor har fått økt sitt budsjett sett i forhold til tidligere år, og at statsråden vil ha fokus på å få til en geografisk tilgjengelig og likeverdig familieverntjeneste i hele landet.
I innstillingen til oppgavemeldingen (Innst. 333 S (2014-2015)) ber flertallet regjeringen utrede hvordan familievernet i større grad kan arbeide forebyggende i samarbeid med kommunale tjenester, samt utrede hvordan man kan sikre bedre tilgjengelighet til tjenesten i hele landet.
Flertallet understreker at dette ikke innebærer omorganisering, men et skritt i retning av tettere samarbeid med de kommunale tjenestene, og bedre tilgjengelighet for brukerne.
Familievernkontoret Hallingdal er et av de kontorene som oppfyller det flertallet i oppgavemeldingen beskriver som ønskelig med kontorene. De har et utstrakt samarbeid med førstelinja; barnevern, helsestasjon og jordmødre. Kontoret opplever at behovet for deres tjenester er langt større enn de klarer å dekke, og at de må gjøre tøffe utvelgelser av hvem de kan prioritere å gi tilbud til. Med Stortingets vedtak om sterke økninger i budsjettmidlene og behov for et styrket familievern over hele landet, samt mer samarbeid med andre instanser, er det naturlig å forvente et større og styrket familievern, og ikke mindre familievern. I Hallingdal har de kun midler til 1,8 terapeutstilling fordelt på tre personer og 50 % leder og 50 % merkantilt. Den lokale lederstillingen oppleves som avgjørende for det gode samarbeidet med de offentlige samarbeidsinstansene. En lokal ledelse oppleves som styrkende på det totale tilbudet.
Det er også en bekymring knyttet til innføring av befolkningsgrunnlaget som eneste kriterium for dimensjonering, og at dette innebærer at tjenestetilbudet i distriktene reduseres, mens Stortingets intensjon er styrking av familievernterapien i alle deler av landet.