Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1126 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 22.06.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): For å øke kapasiteten ved familievernkontorene har Stortinget i budsjettene for 2014 og 2015 vedtatt økte bevilgninger til familievernet. Sist i budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, styrkes familievernet med ytterligere 35 mill. kroner.
Vil statsråden sikre at tjenestetilbudet ikke reduseres i noen deler av landet, verken i distriktene eller sentralt, og vil statsråden sikre at eventuelle omorganisering skjer i tråd med Stortingets føringer?

Begrunnelse

I sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:785 (2014-2015) skriver barne-, likestillings- og inkluderingsministeren at den styrkede innsatsen skal benyttes til flere stillinger ved familievernkontorene for å øke behandlingskapasiteten, at alle kontor har fått økt sitt budsjett sett i forhold til tidligere år, og at statsråden vil ha fokus på å få til en geografisk tilgjengelig og likeverdig familieverntjeneste i hele landet.
I innstillingen til oppgavemeldingen (Innst. 333 S (2014-2015)) ber flertallet regjeringen utrede hvordan familievernet i større grad kan arbeide forebyggende i samarbeid med kommunale tjenester, samt utrede hvordan man kan sikre bedre tilgjengelighet til tjenesten i hele landet.
Flertallet understreker at dette ikke innebærer omorganisering, men et skritt i retning av tettere samarbeid med de kommunale tjenestene, og bedre tilgjengelighet for brukerne.
Familievernkontoret Hallingdal er et av de kontorene som oppfyller det flertallet i oppgavemeldingen beskriver som ønskelig med kontorene. De har et utstrakt samarbeid med førstelinja; barnevern, helsestasjon og jordmødre. Kontoret opplever at behovet for deres tjenester er langt større enn de klarer å dekke, og at de må gjøre tøffe utvelgelser av hvem de kan prioritere å gi tilbud til. Med Stortingets vedtak om sterke økninger i budsjettmidlene og behov for et styrket familievern over hele landet, samt mer samarbeid med andre instanser, er det naturlig å forvente et større og styrket familievern, og ikke mindre familievern. I Hallingdal har de kun midler til 1,8 terapeutstilling fordelt på tre personer og 50 % leder og 50 % merkantilt. Den lokale lederstillingen oppleves som avgjørende for det gode samarbeidet med de offentlige samarbeidsinstansene. En lokal ledelse oppleves som styrkende på det totale tilbudet.
Det er også en bekymring knyttet til innføring av befolkningsgrunnlaget som eneste kriterium for dimensjonering, og at dette innebærer at tjenestetilbudet i distriktene reduseres, mens Stortingets intensjon er styrking av familievernterapien i alle deler av landet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har for 2015 gitt styringssignaler til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om å prioritere familieverntjenestens forebyggende arbeid, arbeid rettet mot høykonfliktfamilier samt arbeid rettet mot voldsutøvere som rammer familier og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Fra 2014 fikk også familieverntjenesten ansvar for å gi biologiske foreldre, der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, en bedre oppfølging. Bufdir er i sammenheng med prioriterte oppgaver bedt om å øke familieverntjenestens behandlingskapasitet, blant annet for å sikre et geografisk likeverdig tilbud i landet. Av styrkingen til familievernet for 2015 går 45 mill. kroner i sin helhet til å øke bemanning ved familievernkontor. Prosessen er godt i gang med å ansatte nye terapeuter ved familievernkontorene. Bufdir har informert om at styrkingen medfører en økning på om lag 55 terapeutstillinger.
Det er statlig regional familievernmyndighet (Bufetat) som etter loven skal sørge for at familieverntjenesten finnes i regionen, og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenestene. Riksrevisjonen hadde i sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 en gjennomgang av familieverntjenesten, jamfør Dokument 1 (2012-2013). Revisjonen viste at de ikke var et geografisk likeverdig tjenestetilbud i familievernet. I innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen (Innst. 233 S (2012-2013) viste komiteen til revisjonsbrevet med merknader om svakheter i meklingsordningen i familievernet og de store forskjellene i tilbudet innad og mellom regionene. I Bufdirs rapport om familievernet, Dimensjonering og organisering av familieverntjenestene – En evaluering, ble det slått fast at det ikke forelå et geografisk likeverdig familieverntilbud nasjonalt. For å sikre et geografisk likeverdig tilbud ved fordeling av den styrkingen som er gitt familievernet, har Bufdir lag vekt på å utjevne utgifter per innbygger, og derav også antall terapeutårsverk mellom regionene. Styrkingen for 2015 har medført at alle regionene har fått økt sine budsjett til familievernet.
Befolkningsgrunnlag er ikke lagt inn som eneste kriterium. De tiltak som Bufdir foreslo til dimensjonering og organisering av familieverntjenesten bygget på en større kartlegging og analyse av blant annet demografiske og geografiske forutsetninger for drift, produktivitet, brukerperspektiv, tilgjengelighet samt nye behov og forventninger til tjenestene.
Med bakgrunn i Bufdirs rapport om dimensjonering og organisering av familievernet, har departementet gitt føringer på hvordan dette arbeidet skal følges opp. Departementet har lagt til grunn at der hvor det etableres en felles ledelse for flere kontor med kort innbyrdes avstand, må det sikres god tilgjengelighet og kort reiseavstand for brukerne. Dette skal ivaretas bl.a. ved bruk av løsninger som for eksempel utekontor under felles ledelse. Det skal også tas utgangspunkt i en videreføring av det to-sporede familievern med kirkelige og offentlige kontorer. Etter min vurdering vil disse føringene sikre tjenestetilbudet i hele landet, også distriktene.
Stortinget har i budsjettet for 2015 sluttet seg til at familievernet skal prioritere forebyggende innsats med vekt på å forebygge samlivsbrudd og konflikter, godt foreldreskap samt mekling og andre hjelpetiltak for å bedre situasjonen for høykonfliktfamilier, og barn og voksne som lever med vold.
BLD har i tillegg til tildelingsbrev for 2015 lagt til grunn at det skal være et godt samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet, som helsestasjon, barnevern og domstoler.
Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling om kommunereformen – og nye oppgaver til større kommuner 2. juni 2015, i Innst. 333 S. Komiteens flertall ba i innstillingen regjeringen om å utrede hvordan familievernet i større grad kan arbeide forebyggende i samarbeid med kommunale tjenester, for å forhindre at samspillsproblematikk og konflikter fører til alvorlige familieproblemer og samlivsbrudd. Det må også utredes hvordan man kan sikre bedre tilgjengelighet til tjenesten i hele landet. Flertallet i komiteen mener dette innebærer tettere samarbeid med de kommunale tjenestene, og bedre tilgjengelighet for brukerne. Departementet er i gang med å planlegge arbeidet med disse spørsmålene.