Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1127 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 26.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Meiner statsråden at ein 5 vekers regel for utanlandsopphald ved bruk av BPA er diskriminering og vil statsråden eventuelt gripe inn i Bergen kommune si praktisering av BPA (brukarstyrt personleg assistent) og presisere regelverket for slik også å hindre at liknande kan skje i andre kommunar for personar med rett til BPA?

Begrunnelse

Viser til dokument nr. 15:1072, spørsmål frå representant Audun Lysbakken om denne saka. Statsråd Høie har ikkje ville stadfeste om Bergen kommune sin praksis er i strid med lova, og Bergen kommune fortset difor sin praksis slik at brukaren ikkje kan delta på utvekslingsstudie.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har altså et ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av om de bor der eller er der i forbindelse med arbeid eller feriereiser.

Det er ikke gitt særskilte arbeidsrettslige regler eller særskilte regler om forsvarlighet eller kontroll for BPA-ordningen. Selve prinsippet bak BPA er at brukeren selv skal avgjøre når og på hvilken måte assistentene skal utføre sine oppgaver. Det innebærer at BPA innenfor den tildelte timeramme, vedtaket og innenfor arbeidsrettslige bestemmelser, for eksempel kan benyttes ved reiser utenfor kommunen såfremt det ikke påløper ekstra omkostninger for kommunen.

Dersom tjenestemottaker velger et lengre opphold utenfor landets grenser, vil retten til tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven falle bort, da lovgiver ikke har pålagt norske kommuner å yte helse- og omsorgstjenester til personer som velger å oppholde seg i utlandet. Dette gjelder uavhengig av om tjenesten er organisert som BPA eller som ordinære kommunale tjenester som ytes fra kommunens eget tjenestekontor. Det er altså ikke her snakk om noen forskjellsbehandling eller diskriminering.

Jeg vil for øvrig vise til at lengre utenlandsopphold reiser særskilte spørsmål knyttet til forsvarlighet og kontroll av ordningen. Dersom kommunen skal ha ansvaret for nærmere angitte tjenester mens brukeren bor i utlandet, vil kommunen komme i en svært vanskelig situasjon dersom assistenten blir syk, eller dersom det skulle oppstå uoverensstemmelse mellom bruker og assistent. Dette er spørsmål som vil bli nærmere behandlet i rundskriv om BPA som nå er under utarbeidelse.