Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1128 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 25.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Er det i tråd med Stortingets lovforslag om rett til BPA (brukarstyrt personlig assistent) at kommunar lagar ein generell avgrensing i denne retten der ein ikkje kan nytte ordninga lengre enn 5 veker utanfor landets grenser, og vil statsråden gjere ei ny vurdering der han går inn og avklarar om Bergen kommune sin praksis er lovlig, eller ulovlig?

Begrunnelse

Viser til representanten Audun Lysbakken sitt spørsmål. dokument 15:1072, der statsråden svarar at dersom ein kommune skal avgrense brukarstyringa, må denne avgrensinga ha eit sakleg grunnlag. Statsråden svarar og at han ikkje kjenner til 5 vekers regelen i Bergen og ikkje kan vurdere saka. Underteikna meiner det er viktig at departement gir klar tilbakemelding i denne saka og at ein får ei vurdering av om kor vidt ein slik praksis er i tråd med stortingets lovvedtak, eller ikkje. Dersom ikkje det kjem ei slik avklaring, vil Bergen kommune fortsette denne praksisen. Det vil gå utover brukaren, men ein kan også risikere at andre kommunar lagar likelydande, generelle reglar, og at dette slik blir ein etablert praksis.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg vise til at BPA ikke er en egen tjeneste, men en måte å organisere nærmere angitte tjenester på. Pasient- og brukerrettighetsloven gir etter nærmere bestemmelser personer som mottar personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt etter helse- og omsorgstjenesteloven, rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Inngangsbilletten til BPA er med andre ord at personen faktisk har rett på disse tjenestene etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har altså et ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av om de bor der eller er der i forbindelse med arbeid eller feriereiser.

Det er ikke gitt særskilte arbeidsrettslige regler eller særskilte regler om forsvarlighet eller kontroll for BPA-ordningen. Selve prinsippet bak BPA er at brukeren selv skal avgjøre når og på hvilken måte assistentene skal utføre sine oppgaver. Det innebærer at BPA innenfor den tildelte timeramme, vedtaket og innenfor arbeidsrettslige bestemmelser, for eksempel kan benyttes ved reiser utenfor kommunen såfremt det ikke påløper ekstra omkostninger for kommunen.

Dersom tjenestemottaker velger et lengre opphold utenfor landets grenser, vil retten til tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven falle bort, da lovgiver ikke har pålagt norske kommuner å yte helse- og omsorgstjenester til personer som velger å oppholde seg i utlandet. Lengre utenlandsopphold reiser også særskilte spørsmål knyttet til forsvarlighet og kontroll av ordningen. Dersom kommunen skal ha ansvaret for nærmere angitte tjenester mens brukeren bor i utlnadet, vil kommunen komme i en svært vanskelig situasjon dersom assistenten blir syk, eller dersom det skulle oppstå uoverensstemmelse mellom bruker og assistent. Dette er spørsmål som vil bli nærmere behandlet i rundskriv om BPA som nå er under utarbeidelse.