Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1133 (2014-2015)
Innlevert: 15.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 22.06.2015 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Taretråling kan være bærekraftig, men kan også skade lokale fiskeressurser. Fiskeridirektoratet åpnet 5.6.15 nye soner for tarehøsting i Vikna i Nord-Trøndelag, bl.a. i det som lokale fiskere anser som de beste gyteområdene for kysttorsk. Ifølge flere medieoppslag den siste tiden opplever lokale fiskere seg overkjørt i forskriftsbehandlingen.
Hva er bakgrunnen for at forskriften ble innført i all hast, og vil statsråden foreta seg noe for å hindre taretråling i sårbare gyteområder?

Begrunnelse

Undersøkelser utført av NINA tyder på at taretråling har redusert antallet småfisk med 90 prosent utenfor Trøndelagskysten. Havforskningsinstituttet mener på sin side det er for tidlig å si om bestander reduseres i hele regioner eller bare enkelte steder. Det er hovedsakelig torsk og lyr, fisk som har oppvekststadier i tareskog, som blir påvirket. Ifølge oppslag i Namdalsavisa og FiskeribladetFiskaren har fiskere fra Vikna deltatt i et fylkeskommunalt oppnevnt utvalg som skulle komme med innspill til en forskrift om tarehøsting. Et halvår før denne skulle komme ble det lagt fram en hasteforskrift som ifølge oppslagene så bort fra innspillene fiskerne har kommet med. De to sonene som det skal åpnes for høsting i først, ligger ved sida av hverandre og dekker i følge fiskerne hele det beste oppvekstområdet for torsk i Vikna. Mandatet til utvalget under Nord-Trøndelag fylkeskommune var å finne løsninger slik at både tare og fisket skal kunne drive ved siden av hverandre og over tid. Fiskerirepresentantene hadde som krav å frede flere områder som er viktige gyte- og oppvekstområder for torsk, blant annet store områder sør for Vikna.

Det skal det ikke være tatt hensyn til i hasteforskriften. Utvalgets arbeid skal være satt til side og de lokale fiskerirepresentantene føler at deres faglige råd ikke blir hensyntatt.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Fiskeridirektoratet kan fastsette regionale forskrifter om hvor og når det er tillatt å høste tare i den enkelte region. Forslag til forskrift utarbeides av fylkesvise grupper som ledes av fylkeskommunen, dette følger av forskrift nr. 642 av 13.07.1995 om høsting av tare § 5 første ledd.

Mandatet gitt de fylkesvise arbeidsgruppene innebærer at disse skal vurdere i hvilken utstrekning høsting av tare skal skje i fylket, det skal gjøres en konkret vurdering av hvilke områder som bør være åpne og hvilke områder som bør være stengt for tarehøsting. Arbeidsgruppen skal i forskriftsforslaget ta hensyn til ulike interessekonflikter mellom taretråling og potensielle natur- og næringsinteresser i fylket.

Fylkeskommunen startet arbeidet med regional forskrift om høsting av tare i Nord-Trøndelag allerede i 2013, hvor det ble avholdt orienteringsmøte om at arbeidet med regional forskrift om høsting av tare skulle igangsettes. Første møte i arbeidsgruppen ble avholdt i november 2014, og etter dette ble det sendt oppstartsmelding om arbeidet med regional forskrift om høsting av tare i Nord-Trøndelag i lokal presse. Det har vært dialogmøter mellom fiskere, kommuner og fylkeskommunen. Berørte kommuner, ulike interesseorganisasjoner knyttet til fiskeri- og havbruksnæringen, næringsaktører, forvaltningsorgan og miljø- og naturvernorganisasjoner har blitt bedt om å komme med innspill. Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag mottok til sammen seks uttalelser, fra henholdsvis Kystverket Midt-Norge, Fiskarlaget Midt-Norge, Vikna kommune, Leka kommune, FMC Biopolymer og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Høringsinnspillene er gjennomgått og diskutert i arbeidsgruppen, og resultatet av disse innspillene er sammenfattet i en rapport sammen med arbeidsgruppens anbefaling til regional forskrift om tarehøsting i Nord-Trøndelag som ble oversendt Fiskeridirektoratet 13.mai 2015.

Prosessen i de regionale arbeidsgruppene er i realiteten en høringsprosess på lokalt nivå, og er lik for alle de regionale forskriftene som fastsettes. Fiskeridirektoratet har ikke selvstendige høringsrunder før de regionale forskriftene fastsettes i de andre fylkene som forvalter høsting av tare. Tanken bak å ha regionale arbeidsgrupper og å gi dette mandatet til fylkeskommunene var nettopp å gi lokale aktører god mulighet for å komme med meningsytringer, og å ha åpne, tydelige prosesser. Det ligger altså i arbeidsgruppenes mandat og oppgave å utarbeide forskriftsforslag på bakgrunn av disse.

Fiskeridirektoratet har forskriftskompetansen og primæransvar for at utkastforslaget fra fylkeskommunen er så godt utredet som mulig før forskrift fastsettes. Fiskeridirektoratet vurderte at sluttrapporten fra arbeidsgruppen ga et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og at alle parter hadde hatt anledning til å uttale seg i arbeidet som var gjort. Direktoratets oppgave er også å trekke inn andre hensyn. I Nord-Trøndelag har det i perioden fra 2010-2014 blitt gjennomført prøvehøsting av tare, og rapportene og erfaringene fra disse er også lagt til grunn i vurderingen før forskrift fastsettes.

Det har vært prosedyre i arbeidet med de regionale forskriftene at forskrift fastsettes av Fiskeridirektoratet rett i etterkant av et forskriftsforslag foreligger fra de fylkesvise arbeidsgruppene. I tilfelle i Nord-Trøndelag forelå det et forslag til forskrift allerede 13.mai. Når forskriftsforslaget forelå på et såpass tidlig tidspunkt var det ingen grunn til å vente til 1.oktober (som har vært oppstart dato for de andre regionale forskriftene for tare) med å fastsette høste-forskriften i Nord-Trøndelag, all den tid direktoratet mente å ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for dette. Det bemerkes at forskrift om høsting av tare i Nord-Trøndelag ikke ble fastsatt av Fiskeridirektoratet før 5.juni 2015, vel tre uker etter forslaget fra fylkeskommunen forelå. Når vi i tillegg hadde en situasjon med akutt mangel på råstoff for videreforedlingsbedriften, med fare for stenging av fabrikker og permittering av ansatte, så var dette også et hensyn som talte for å ikke vente nesten et halvt år med forskriftsfastsettelsen.

Arbeidsgruppens arbeid er ikke satt til side, arbeidsgruppen har levert et forslag til forskrift til Fiskeridirektoratet, og i dette forslaget er de problemstillingene som påpekes i spørsmålet reflektert inn. Til det konkrete spørsmålet om å hindre taretråling i sårbare gyteområder så merker jeg meg at arbeidsgruppen var delt i sitt syn på om disse spesifikke gyteområdene skulle stenges for taretråling, og det ble i arbeidsgruppens rapport ikke gitt anbefaling i den ene eller andre retning. Arbeidsgruppen har bedt Fiskeridirektoratet om å ta forslag til forskrift til etterretning. Det har Fiskeridirektoratet gjort, og direktoratet er i nær dialog med Havforskningsinstituttet i det videre arbeidet med forskriften slik at alle forhold rundt konsekvensene av taretråling i Nord-Trøndelag blir tilstrekkelig ivaretatt.

Forskrift om høsting av tare i Nord-Trøndelag er således ikke fastsatt "i all hast", men fastsatt i tråd med dagens ordning med fylkesvise arbeidsgrupper som utarbeider forskriftsforslag for regionale forskrifter for høsting av tare.