Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1139 (2014-2015)
Innlevert: 15.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 22.06.2015 av finansminister Siv Jensen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hva er statsrådens vurdering av at offentlige bygget kulturhus etter 2008 ikke får momskompensasjon fullt ut eller delvis, og er det statsrådens vurdering at skattemyndighetene har mistolket lov om momskompensasjon?

Begrunnelse

Skatt Vest har gitt melding til Konserthuset i Stavanger IKS om tilbakebetaling av moms, stort kr. 256 mill. av investeringene.
Momskompensasjonsproblematikken har vært velkjent siden 2008 og kommunen skrev allerede den gang til finansdepartementet for avklaring.
Bakgrunnen for kravet om tilbakebetaling er unntakene i kompensasjonsloven om at virksomheter som driver økonomisk aktivitet hvor denne kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er merverdiavgiftskompensasjonsberettiget. Skatt Sør har kommet til at konserthusene i Stavanger og Kristiansand omfattes av disse unntakene, og dermed ikke er berettiget til merverdiavgiftskompensasjon. Da finansieringsplanen ble vedtatt i 2004 var lovverket innrettet slik at kulturbygg ikke måtte betale moms. Da Stortinget vedtok å bevilge 250 millioner i statlig støtte var det også klart at kulturbygg fikk momsrefusjon.
I forarbeidende til momskompensasjonsloven går det fram at kulturbygg ikke automatisk skal betale moms til Staten. Det er i kjølvannet av Skatt Vest momshåndtering av Konserthuset kommet tydelig fram at det ikke var lovgivers intensjon at det skal betales full meromsetningsavgift for kulturbygg.
Det er god grunn å være bekymret for både kulturhusbygg i framtiden og innholdet i kulturhusene. I både Konserthuset i Stavanger og Kilden i Kristiansand er det kulturarrangement og kulturaktiviteter som er de bærende elementene. Når kulturbygg blir som andre bygg, mister vi nettopp kulturelt genuine og videre kunstutvikling.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg vil innledningsvis understreke at Skatteetaten har gitt varsel om tilbakebetaling av merverdiavgiftkompensasjon i to saker. Jeg viser til mitt svar av i dag på spørsmål nr. 1140 fra representanten Nybø. Det er altså tidlig i forvaltningsprosessen i disse sakene. Vedtak er ennå ikke truffet, og virksomhetene er først gitt anledning til å fremføre sine synspunkter for Skatteetaten.
Som representanten Nybø videre er kjent med begrenser kompensasjonsloven retten til kompensasjon når kommunene driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomhet som ikke er kompensasjonsberettiget. Begrensningen ble innført i 2008 på bakgrunn av et vedtak av ESA i 2007. Bakgrunnen for lovendringen var en konkret sak der fylkeskommunale aktører mot vederlag tilbød visse undervisningstjenester i konkurranse med private aktører. ESA mente at deler av kompensasjonsordningen var i strid med statsstøtteregelverket. Regelverket ble etter dette endret og fylkeskommunene måtte tilbakebetale ulovlig utbetalt kompensasjon med tillegg av renter.
I forarbeidene til den aktuelle lovbestemmelsen, Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer avsnitt 32.1.2, er det redegjort for hvilke områder som omfattes av begrensningen. Det er her blant annet uttalt at:
«For å bedømme hvorvidt den foreslåtte begrensningen kommer til anvendelse eller ikke, blir det dermed avgjørende om den aktuelle mottakeren av merverdavgiftskompensasjon driver økonomisk aktivitet. I en del tilfeller vil det ikke være tvil om en aktivitet drevet av kommunen innebærer økonomisk aktivitet eller ikke. Utøvelse av offentlig myndighet er eksempelvis ikke økonomisk aktivitet. Videre vil tjenester som hører inn under kommunenes kjerneområde, som basis helse- og sosialtjenester og grunnutdanning, ikke anses som økonomisk aktivitet. Heller ikke kommunale aktører som alene ivaretar eksempelvis sosiale eller kulturelle funksjoner, vil anses for å drive økonomisk aktivitet. Det kan likevel ikke utelukkes at også slike aktører i enkelte tilfeller kan anses å drive økonomisk aktivitet. Det vil eksempelvis kunne være tilfelle dersom kommuner organiserer kurs (kunst, idrett, alternativ helse mv.) eller reiser i konkurranse med private aktører.»
Det kan derfor ikke være riktig å hevde, slik representanten Nybø gjør, at forarbeidene til kompensasjonsloven gir uttrykk for at kulturbygg ikke automatisk skal betale merverdiavgift til staten. Forarbeidene redegjør for at den aktuelle begrensningen er utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat og peker deretter på enkelte momenter som anses relevante ved bedømmelsen av om begrensningen kommer til anvendelse eller ikke.
Det er viktig at den generelle kompensasjonsordningen fungerer etter sin hensikt, nemlig å motvirke konkurransevridningene som kan oppstå når en kommune står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv eller å kjøpe tjenestene fra private virksomheter. Ordningen er ingen støtteordning. Den er finansiert av kommunene selv ved at de statlige overføringene ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Samtidig mener jeg at private og kommunale virksomheter som driver i samme marked skal ha lik behandling i forhold til merverdiavgiftsregelverket. Retten til kompensasjon kan heller ikke gå ut over det som følger av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. For å sikre at vi avveier disse hensynene på en best mulig måte, vil jeg vurdere behovet for en gjennomgang av den aktuelle begrensningen i kompensasjonsloven.