Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1153 (2014-2015)
Innlevert: 17.06.2015
Sendt: 17.06.2015
Besvart: 24.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): I forbindelse med representantforslaget om et forbud mot atomvåpen skrev stortingsflertallet en merknad som sier at Norge skal spille en pådriverrolle for et forbud mot atomvåpen.
Kommer utenriksministeren til å følge opp merknaden fra stortingsflertallet?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I spørsmål om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning følger regjeringen opp samme linje som forrige regjering. Som jeg uttalte i debatten om representantforslaget i Stortinget 12. juni, er vår politikk basert på målet om en kjernevåpenfri verden, ikke-spredning, nedrustning, og det humanitære initiativet som den forrige regjeringen tok våren 2013.

Regjeringen baserer sin politikk på det samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenbergs proposisjon 1 S (UD) for 2013-2014 «Regjeringen vil arbeide aktivt for å fremme kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning på grunnlag av NPT og avtalens handlingsplan fra tilsynskonferansen i 2010. Vårt mål er en verden uten atomvåpen. Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte denne tilnærmingen på den internasjonale dagsordenen».

Under NPTs tilsynskonferanse i april/mai 2015 engasjerte Norge seg aktivt i arbeidet med alle avtalens tre pilarer. En troverdig nedrustningsprosess er avhengig av at atommaktene deltar aktivt. Dette vektla også Norge i sitt hovedinnlegg i New York. Videre fremmet vi konklusjonene fra Oslo-konferansen. Presidentens forslag til sluttdokument hadde mange formuleringer om humanitære konsekvenser. Det nordiske fellespapiret og samarbeidet om nedrustning var viktig. Innenfor pilarene ikke-spredning og fredelig bruk bidro Norge til å fremforhandle gode tekster. Man oppnådde enighet på flere områder, selv om det ikke ble vedtatt et sluttdokument. NPT forblir fundamentet for det internasjonale ikke-spredningsregimet.

Norge vil også fremover være en pådriver for balansert og verifiserbar nedrustning, og jeg vil legge vekt på at atommaktene bidrar i dette viktige arbeidet. Viktige tiltak for å følge opp Stortingets innstilling vil være:

- Norge har siden 2007 samarbeidet med Storbritannia om å utvikle metoder for å bekrefte faktisk destruksjon av kjernefysiske stridshoder. Et slikt samarbeid mellom en kjernevåpenstat og en ikke-kjernevåpenstat er enestående. Regjeringen vil videreføre og styrke dette arbeidet.

- USA har tatt initiativ til et internasjonalt partnerskap for verifikasjon. Her har Norge sentrale erfaringer å bidra med. Neste plenumsmøte i partnerskapet finner sted i Oslo til høsten.

- Regjeringen vil fortsette å følge opp det viktige faktabaserte humanitære initiativet som ble startet av den forrige regjeringen. Diskusjonen under tilsynskonferansen for NPT i New York i vår var i stor grad knyttet til de uakseptable humanitære konsekvensene ved bruk av kjernevåpen.

- Under den internasjonale Røde Kors-konferansen i desember vil Norge fremme de faktabaserte konklusjonene fra Oslo-konferansen

- Regjeringen arbeider for ikrafttredelse av Prøvestansavtalen (CTBT) og for at man må komme i gang med forhandlinger om forbud mot produksjon av spaltbart materiale (FMCT).

- Regjeringen vil også se på mulighetene for effektive tiltak for motvirke risikoen for bruk av kjernevåpen. Et eksempel på dette er støtte til tiltak som kan redusere antall kjernevåpen i høy beredskap.

- Norge vil fortsette å aktivt støtte opp om Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) viktige inspeksjonsarbeid. Forhandlingene om Irans atomprogram viser hvor viktig dette er.

- Vi skal også fortsette å bidra konstruktivt til toppmøtene om kjernefysisk sikkerhet (Nuclear Security Summit -NSS), hvor kampen mot kjernefysisk terrorisme er helt sentral.