Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1165 (2014-2015)
Innlevert: 18.06.2015
Sendt: 18.06.2015
Besvart: 25.06.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Statsråden sier til Klassekampen at Stortingets merknader og vedtak til kommunereformen tydeliggjør den kommunale utredningsplikten og Fylkesmannens ansvar for å komme med en tilråding hvor kommunenes vedtak om kommunestruktur kan overprøves.
Kan jeg be statsråden redegjøre for de formelle hjemlene staten har til å instruere kommunene om sin gjennomføring av arbeidet med vurdering av kommunestruktur, og for instruksen til fylkesmannen om å kunne gi tilrådning på tvers av kommunestyrenes vedtak?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i sin behandling av Kommuneproposisjonen 2016 et forslag framsatt av Høyre, FrP, KrF og Venstre hvor det heter:

"Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene kommer med sin tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommunene har gjort sine vedtak senest 1. juli".

I Klassekampen 18. juni kommenterer statsråden dette vedtaket sammen med en merknad fra de samme partiene ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2015, hvor det heter

"Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunar."

Statsråden er i Klassekampen sitert på følgende uttalelser:

"Desse merknadane tydeleggjer den kommunale utredningsplikta. Alle kommunar skal ta aktivt del i reformarbeidet."

På spørsmål om det vil si at de ikke kan vurdere bare null-alternativet, alstå stå alene, sier statsråden:

"Nei, det er heilt openbart i merknaden frå fleirtalet. Stortinget føreset at ein vurderer andre alternativ."

Statsråden siteres på følgende om fylkesmennenes rolle:

"Dette er ei tydeleggjering av det som låg frå i fjor. Etter at kommunane gjer sine vedtak, skal det kome ei tilråding fra Fylkesmannen."

Undertegnede stilte i februar i år et skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsministeren om hvilken juridisk hjemmel fylkesmannen er gitt for å underkjenne hvilke utredningsalternativ som er gjennomført i en kommune. Grunnlaget for spørsmål var at Fylkesmannen i Troms forutsatte ny kommunal behandling av kommunereformen i Gratangen kommune fordi vedtaket ikke klargjorde hvilke samarbeidsalternativer som var aktuelle for kommunen.

I svar til meg av 18.2.2015, sier statsråden:

"Jeg mener likevel fylkesmannen burde brukt en annen formulering enn; "forutsetter at kommunestyret vedtar", da dette isolert sett kan tolkes som at fylkesmannen gir kommunen et pålegg.

Jeg mener statsrådens svar på Klassekampens spørsmål i dag sår ny tvil om hvilke forpliktelser han mener merknader fra Stortinget har for kommunal saksbehandling. Statsråden omtaler flertallsmerknaden fra Stortinget om kommunalt utredningsansvar som en forpliktelse kommunene er gitt. Statråden sier nå til Klassekampen at fylkesmannen har et tilrådingsansvar, og altså ikke bare skal oppsummere prosessen i kommunene.

Det er klart at kommunene kan gis statlige pålegg og at fylkesmennene kan gis ansvar for å følge opp at disse gjennomføres. Det juridiske grunnlaget for slike pålegg gis av Stortinget og regjeringen gjennom lover og forskrifter. I kommunereformen er det gitt en rekke politiske føringer for hvordan regjeringen og stortingsflertallet ønsker at reformen skal gjennomføres, men disse er ikke fulgt opp gjennom formelle pålegg. Jeg forstår statsrådens svar på mitt spørsmål tidligere i år som en bekreftelse på at kommunene ikke er pålagt statlige krav til gjennomføring av prosessen med utredning av kommunesammenslåing. Statsrådens uttalelser til Klassekampen i dag gir imidlertid et annet inntrykk som det er behov for å rydde opp i.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2016 viser stortingsflertallet til Innst. 300 S (2014-2015) om at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I innstilling 375 S (2014-2015) har flertallet en merknad om at de med utredningsplikt "legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli."

I sin utdyping av hva utredningsplikten innebærer, mener jeg flertallet har tydeliggjort hva de forventer at kommunene skal gjøre i kommunereformen. Og forventningen strekker seg utover kun å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. Med denne utdypingen som nå er foretatt, tror jeg kommunestyrene i respekt for flertallet i vårt øverste folkevalgte organ, og også for sine innbyggere og nabokommuner, følger opp og tar aktivt del i reformen. Etter en grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, vil kommunestyrene ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli om hvordan de vil innrette seg for å møte framtidens utfordringer.

Når det gjelder Stortingets vedtak om fylkesmennenes rolle, hvor det heter at "Stortinget ber regjeringa syte for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016." er dette etter mitt skjønn en presisering av komiteens behandling av kommunereformen i fjor. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen uttrykte da (Innst. 300 S (2013-2014)) at de var positive til at fylkesmennene fikk en sentral rolle i reformen og sa videre også at "Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap". Dette ble formidlet til fylkesmennene i brev fra departementet 3. juli 2014. Her ba vi også om at fylkesmennene på selvstendig grunnlag skulle gjøre en vurdering av kommunestyrevedtakene og at det i tilbakemeldingene fra fylkesmennene bl.a. blir gjort en vurdering av om vedtakene er i tråd med målene for reformen. I fylkesmannsinstruksen heter det at de skal arbeide for at "Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp", og de får årlig et tildelingsbrev der det bl.a. blir klargjort hva fylkesmennene skal følge opp på vegne av ulike departement. På flere områder er det vanlig å be om fylkesmennenes vurdering av situasjon og utvikling i kommunene. Oppdraget fylkesmennene har fått i forbindelse med kommunereformen skiller seg i så måte ikke fra oppdrag de får på andre områder.