Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1168 (2014-2015)
Innlevert: 18.06.2015
Sendt: 19.06.2015
Besvart: 26.06.2015 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hva vil fiskeriministeren komme med av tiltak som får opp igjen fiskestammene slik at de mange fritidsfiskerne kan få fisk igjen?

Begrunnelse

Oslofjorden er først og fremst fritidsfiske og friluftsliv. Det bor rundt 2.5 mill. mennesker rundt Oslofjorden, og den samfunnsmessige betydningen er stor for rekreasjonsfiske. Likevel er det de få kommersielle fiskebåtene som blir hensyntatt. Lysfiske er omstridt, men fortsatt lovlig i Norge, -i motsetning til Sverige.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Havforskningsinstituttet har gjennomført undersøkelser på Skagerrakkysten som viser at fritidsfiskere fisker omkring sju ganger så mye torsk som yrkesfiskerne. Dette må selvsagt ses i lys av det store antallet fritidsfiskere i forhold til yrkesfiskere i dette området, men viser at fritidsfisket samlet sett kan utgjøre et vesentlig beskatningstrykk på lokale bestander av bunnfisk.

Det er en svekket bestandssituasjonen for kysttorsk på Skagerrakkysten, særlig i området Ytre Oslofjord. Havforskningsinstituttet har derfor nylig gitt råd om at det bør iverksettes forvaltningstiltak, herunder vurderes begrensninger i fritidsfisket som noen steder står for "inntil 70 % av uttaket". Saken ble lagt frem på reguleringsmøtet 4. juni i år, og Fiskeridirektoratet vurderer nå hvilke tiltak som er nødvendige for å bygge opp torskebestanden i dette området.

Fisket etter kystbrisling tas tidvis opp til bred vurdering, senest høsten 2014. Havforskningsinstituttet utarbeidet da et særskilt notat om kystbrislingsfisket som ble lagt frem for Fiskeridirektoratets reguleringsmøte i november 2014. Her fremkommer at dette fiskeriet i området øst for Lindesnes har gitt relativt stabile fangster siden 1999, og at en økende andel stor brisling i fangstene de siste årene gir liten grunn til bekymring for kystbrisling i dette området. Kvoter for kystbrisling i dette området avtales med EU, men kvotene har til nå aldri vært begrensende for fisket. Det må derfor kunne legges til grunn at fisket etter kystbrisling er bærekraftig i det aktuelle området.

Det er for øvrig lite trolig at et fravær av torsk i ytre deler av Oslofjorden og deler av Telemark har sammenheng med lysfisket etter brisling. Havforskningsinstituttet har ved undersøkelser av fiskens mageinnhold funnet at torsk i det alt vesentlige spiser lite brisling. Undersøkelsene viste at storparten av torskens mageinnhold var krepsdyr, mens brisling utgjorde bare 1 – 2 %. Brisling kan således ikke sies å være et spesielt viktig byttedyr for torsk.

Det har blitt gjennomført en omfattende undersøkelse av fangster tatt ved lysfiske for å kartlegge bifangst i dette fiskeriet. Undersøkelsen viste liten innblanding av torsk, og dette fiskeriet synes derfor heller ikke å utgjøre et direkte beskatningstrykk på torsken.