Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1193 (2014-2015)
Innlevert: 19.06.2015
Sendt: 22.06.2015
Besvart: 29.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Vil utenriksministeren gi klar beskjed til Burundis president om at Norge, slik en rekke land har gjort, mener det er uakseptabelt at han stiller til valg i en tredje presidentperiode i strid med inngåtte avtaler og at det igjen må åpnes for kritisk journalistikk, internasjonal rapportering og for lovlig opposisjon uten trakassering og trusler om vold og forfølgelse?

Begrunnelse

Utenriksminister Børge Brende svarte slik på mitt forrige spørsmål:

"De politiske spenningene i Burundi har økt i oppkjøringen til nasjonale og lokale valg i 2015. Etter at president Nkurunziza 25. april lanserte sitt kandidatur til presidentvalget har demonstrasjoner funnet sted i hovedstaden Bujumbura og andre byer. Politiet har slått hardt ned på demonstrantene. 18 mennesker skal være drept og flere hundre arrestert. Sosiale medier, radiostasjoner og telefonlinjer skal være stengt. Politisk motivert trakassering og vold har den siste tiden ført til at nærmere 50 000 burundiere, ifølge FN, har flyktet over grensen til nabolandene. Særlig militser som skal være tilknyttet regjeringspartiets ungdomsorganisasjon Imbonerakure, blir anklaget for å stå bak trusler og vold.

Regjeringen er svært bekymret over utviklingen i Burundi. Vi har tatt opp situasjonen med Burundis myndigheter på politisk nivå ved en rekke anledninger. Senest i et møte med Burundis ambassadør til Norge 6. mai tok vi opp regjeringens klare bekymring for utviklingen i landet, og mulige konsekvenser for videre politisk stabilitet både internt og i regionen. Det ble understreket at de ansvarlige for volden må stilles til ansvar, at rettssikkerheten i landet må ivaretas, og at burundiske myndigheter må legge forholdene til rette for frie og rettferdige valg. Det samme klare budskapet ble formidlet til Burundis utenriksminister Kavakure 23. april.

Det politiske stridsspørsmålet i Burundi er knyttet til grunnlovens bestemmelse om at en president velges av folket for fem år, og kan gjenvelges én gang. Sittende president Nkurunziza ble første gang valgt til president av nasjonalforsamlingen i Burundi i 2005, ikke direkte av folket; dette i tråd med grunnlovens bestemmelse om en overgangsperiode etter slutten på borgerkrigen i landet. Burundis grunnlovsdomstol sier i en kjennelse 5. mai at Nkurunziza har anledning til å stille til valg i 2015, da han bare en gang tidligere har blitt valgt direkte av folket. Kjennelsen bestrides blant annet av opposisjonen i landet, som også viser til at den bryter med Arusha-fredsavtalen som fastslår at ingen president kan sitte i mer enn to perioder.

Norge og likesinnede land har overfor burundiske myndigheter gitt klart uttrykk for at det i denne situasjonen påhviler dem et ansvar for å legge til rette for en politisk dialog med opposisjonen, som sikrer et fundament for frie og rettferdige valg. Fra norsk side har vi gjennom den internasjonale organisasjonen Interpeace støttet arbeid på dette området de senere årene. Norge fortsetter dialogen med burundiske myndigheter om disse spørsmålene og følger den videre utviklingen i landet tett."

Etter min mening er det ikke tilstrekkelig å gi beskjed om at de har ansvar for å føre dialog med opposisjonen. Norge må klart gi beskjed til alle som prøver å stille til valg uten å forholde seg til forhåndsbestemte spilleregler om at det er uakseptabelt.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Norge støtter FNs generalsekretærs tydelige og gjentatte oppfordringer til Burundis myndigheter om å utsette valgene i landet ytterligere, for å sikre at inkluderende, fredelige og åpne valg kan finne sted. Når nå parlamentsvalget likevel finner sted i dag 29. juni, varsler opposisjonen at det skjer uten deres deltakelse. Det vil fortsatt være viktig med en ytterligere utsettelse av presidentvalget berammet 15. juli, slik at nødvendige rammer for å holde valg kan sikres. Norge støtter opp under veikartet vedtatt av AU 13. juni vedrørende krisen i Burundi, der det søkes lagt til rette for at partene i Burundi gjennom dialog blir enige om en løsning på konflikten, inkludert hvordan spørsmålet om president Nkurunzizas kandidatur skal håndteres.

Vi støtter FNs sikkerhetsråd fordømmelse av menneskerettighetsbrudd og vold i Burundi. I et felles innlegg med EU i FNs menneskerettighetsråd 24. juni uttrykte vi vår sterke bekymring for menneskerettighetssituasjonen i landet, inkludert restriksjoner mot ytrings- og pressefriheten, samt organisasjons- og forsamlingsfriheten. Vi har anmodet FNs menneskerettighetsråd om å følge situasjonen i Burundi tett, og oppfordret burundiske myndigheter til å samarbeide med FNs høykommissær for menneskerettigheters representasjon i Burundi.

Norge har fulgt utviklingen i Burundi de siste månedene med stor bekymring. Den politiske krisen knyttet til valgene i landet, og strømmen av burundiere som flykter til nabolandene av frykt for økte spenninger og politisk motiverte overgrep, er en alvorlig utfordring for Burundis stabilitet og fredelige utvikling. Konflikten har også regionale implikasjoner.

Overfor Burundis myndigheter har vi understreket behovet for å legge til rette for politisk dialog mellom regjeringen og opposisjonen. Vi har lagt vekt på at alle stemmer må bli hørt, og at alle partier må kunne delta fritt i valgene. Vi har samtidig gjort det klart at myndighetene har et ansvar for å avvæpne ungdomsgrupper og straffeforfølge de som er ansvarlige for overgrep.