Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1194 (2014-2015)
Innlevert: 19.06.2015
Sendt: 22.06.2015
Besvart: 29.06.2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): 8. mai 2015 satte regjeringen strek over det regionale areal- og transportsamarbeidet i Buskerudbyen og kastet Kongsberg ut av det statsråd Solvik-Olsen nå betegner som en "eventuell" bypakke for Buskerud. Samtidig sier statsråden at lokale myndigheter står fritt til å ta initiativ til bypakker.
Hvordan vil statsråden stille seg til et initiativ til en egen Bypakke Kongsberg - kan kommunen regne med statlige bidrag, og eventuelt i hvilken størrelsesorden?

Begrunnelse

Regjeringen har, på tvers av lokale og regionale vurderinger om det motsatte, bestemt at Kongsberg ikke er en naturlig del av bybåndet i nedre Buskerud. Det betyr at viktige prosjekter for realisering av Kongsbergregionens optimisme og vekstkraft, står uten finansiering, dersom det ikke vedtas en kompensasjon for dette i form av en ny Bypakke Kongsberg. Det er avgjørende å få på plass ny bru over Numedalslågen. Viktige prosjekter i Kongsberg sentrum må realiseres for å sikre en miljøvennlig byutvikling, i form av økt tilgjengelighet, utbygging av gang- og sykkelveier, bedre kollektivtilbud, herunder dobbeltspor på jernbanen. Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune har ikke økonomi til slike prosjekter uten statlig medvirkning. Kongsbergregionen, med sitt framtidsrettede og vekstkraftige næringsliv, er en viktig region, også i nasjonal sammenheng. Mulighetene for å hente ut dette potensialet svekkes, dersom dagens transportutfordringer ikke løses. Det er derfor viktig at Kongsbergregionen allerede nå får positive signaler fra regjeringen, i form av uttrykt vilje til å bidra med statlig finansiering til en helhetlig og miljøvennlig Bypakke Kongsberg.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1183 fra representant Christoffersen, og vil understreke at jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen representanten gir av situasjonen i Buskerudbyen. Regjeringen legger til rette for en sterk statlig satsing i dette området. Det gjelder også i Kongsberg.
I konseptvalgutredningen for Buskerudbypakke 2 lå det inne ett større vegprosjekt i Kongsberg, E134 Damåsen – Saggrenda. Samferdselsdepartementet har etter drøftinger i regjeringen lagt føringer for videre planlegging av transportsystemet i Buskerudbyen. Det innebærer at E134 Damåsen – Saggrenda håndteres som et selvstendig prosjekt med eget bompengeopplegg.
Utbyggingen av E134 gjennom Kongsberg er startet opp, og vegen ventes åpnet for trafikk i 2019. Det er lagt til grunn et statlig bidrag i prosjektet på 1,78 mrd. kr. Det skal bygges 13,2 km ny hovedveg og 10 km sideveger. Mye av trafikken som i dag går gjennom Kongsberg sentrum, vil bli ledet utenom når den nye vegen åpner.
På jernbanen er det i første omgang aktuelt med tiltak på strekningen Drammen – Hokksund.
Jernbanen mellom Hokksund og Kongsberg skal utredes nærmere før det vil være aktuelt med ordinær planlegging. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Jernbaneverket med eget utredningsoppdrag for denne strekningen.
Departementet har inngått avtale om belønningsmidler med kommunene i Buskerudbyen og Buskerud fylkeskommune for perioden 2014-2017. Det statlige bidraget i avtalen er på over 300 mill. kr. Det er opp til lokale myndigheter å vurdere om disse midlene skal brukes til tiltak i Kongsberg så lenge det bygger opp under målet i avtalen.
Jeg mener det ikke er hensiktsmessig med en samlet bypakke med bompengeinnkreving som omfatter alle kommunene i Buskerudbysamarbeidet. Samferdselsdepartementet har derfor gitt føringer om at en eventuell framleggelse av én bompengepakke for Buskerudbyen skal begrenses til å omfatte tiltak innenfor bybåndet som strekker seg fra Lier til Hokksund. Samtidig er det presisert at det er opp til lokale myndigheter å initiere bypakker. Kongsberg kommune står derfor fritt til å utforme et forslag til bypakke dersom det er et lokalt ønske.
Dagens bypakker er konsentrert om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i noen områder bidra til finansiering av drift av kollektivtrafikken. De nye bymiljøavtalene skal være en videreutvikling av bypakkene, der bedre samordning av areal- og transportplanlegging er et av de viktigste grepene. Forpliktelser om arealbruk vil derfor være et sentralt element.
Bypakker vil kunne inngå i bymiljøavtalene, men omfang og geografisk avgrensning for en konkret avtale vil ikke nødvendigvis sammenfalle med den aktuelle bypakken. Det kan derfor være aktuelt å invitere Kongsberg kommune til forhandlinger om en bymiljøavtale for hele Buskerudbyen. Fra statens side er dette bl.a. begrunnet i behov for samordnet areal- og transportplanlegging samt jernbanesatsing. I en bymiljøavtale vil staten bidra med investeringsmidler til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange på statlig ansvarsområde samt belønningsmidler som vil kunne benyttes til samme formål som innenfor dagens Belønningsordning. Det forventes at lokale myndigheter bidrar på sine ansvarsområder.