Skriftlig spørsmål fra Odd Omland (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1202 (2014-2015)
Innlevert: 22.06.2015
Sendt: 23.06.2015
Besvart: 30.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Odd Omland (A)

Spørsmål

Odd Omland (A): Undertegnede hadde 25.2.14 et skriftlig spørsmål til utenriksministeren vedr. flyktningproblemene i Myanmar, om hvilke initiativ regjeringen kunne ta knyttet til manglende repatrieringsprosess for over 100.000 flyktninger fra Karen-provinsen, som befinner seg i FNs 8 flyktningleire langs Myanmar /Thailand-grensen. Dette gjelder også 500.000 uregistrerte Karen-flyktninger inne i Thailand.
Kan Norge gjøre noe for å få til en trygg og ordnet repatriering av Karenerne, fortrinnsvis under internasjonal overvåking?

Begrunnelse

Indre stridigheter mellom Myanmars sentralregjering, som består av burmesere, og de 7 etniske grupperingene i landet har pågått i mange år. Konflikten har ført til at ca. 500 000 mennesker er illegale flyktninger i Thailand, og ca. 110 000 er bosatt i de 8 flyktningleirene FN har ved grensen mellom Myanmar og Thailand. Mange av flyktningene har bodd i leirene i over 20 år. De tør ikke vende hjem pga. manglende repatrieringsprogram i Myanmar og usikre forhold med hensyn til minefelt og manglende tillitt til sentralregjeringen. De får heller ikke varig opphold i Thailand. Norge har bidratt med betydelige beløp og mannskap til en fredsprosess fra 2011 med etableringen av MPSI (Myanmar Peace Support Initiative) i Yangoon og senere i 2012 med UNFC (United Nationalities Federal Council) i Chang Mai i Thailand. Fredsprosessene står i øyeblikket i stampe og der er ingen initiativ på gang for å få til en repatriering av de 110 000 flyktningene i leieren, og heller ikke for de 500 000 illegale Karen-flyktningene inne i Thailand. Organisasjonen Hvite Lilje i Kvinesdal har gjennom sitt engasjement for Karen-flyktningene siden 2008 over årene fått god innsikt i situasjonen.

De frykter at de mange som er i flyktningleire er glemt i en fredsprosess som ser ut til å ha gått i stå. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt norske myndigheter kan ta initiativ til at det blir etablert et troverdig repatrieringsprogram for flyktningene. Det antas at et repatrieringsprogram må overvåkes av internasjonale observatører for å kunne ha den nødvendige tillitt blant befolkningen. Det er også ønskelig at Norge på kort sikt kan bidra til tilstrekkelig mat og helsetilbud til flyktningene.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Internt fordrevne og flyktninger er en stor utfordring for Myanmars myndigheter. Til tross for fremskritt på flere områder, gjenstår mye i arbeidet med å legge til rette for repatriering, herunder etniske konflikter og uavklarte landrettigheter. Norge støtter tiltak i tidligere konfliktområder som trenger gjenoppbygging, og vi har arbeidet for å samle internasjonal støtte til fredsprosessen og å bistå med støtte til tillitsbyggende tiltak inne i våpenhvileområdene. I tillegg bidrar vi med humanitær bistand for å tilrettelegge for at folk skal kunne returnere til sine hjemsteder. Dette er konkrete tiltak som bygging av skoler og hus, helsetjenester og utdeling av identitetskort.

Regjeringen har økt bistanden til Myanmar og styrket vår tilstedeværelse i landet. Målsettingen er å bidra til fattigdomsreduksjon, demokratisk utvikling og varig fred i konfliktene mellom regjeringen og ulike etniske grupper. Slik kan vi legge til rette for at internt fordrevne og flyktninger kan vende tilbake.

Grunnet reformer i Myanmar har en del flyktninger fra Thailand valgt å vende tilbake i løpet av de siste årene. Et stort flertall har imidlertid ikke vært rede til det. Av den grunn gir Norge fortsatt støtte til leirene for myanmarske flyktninger i Thailand.

Norge er en aktiv støttespiller til reformprosessen og er engasjert i arbeidet med å støtte en videre positiv utvikling i Myanmar. Videre framgang i fredsprosessen vil kunne legge til rette for repatriering av flyktninger og tilbakevending av flere internt fordrevne. Ved repatriering av store grupper flyktninger er det vanlig at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), i samarbeid med berørte lands myndigheter, påser at tilbakevendingen skjer som del av en planlagt prosess og på en tilfredsstillende måte. Dette vil også kunne være naturlig i Myanmar når forholdene ligger til rette for det.