Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1213 (2014-2015)
Innlevert: 23.06.2015
Sendt: 23.06.2015
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 30.06.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I Norge er bigami forbudt.
Hvilke kontrollmekanismer har fylkesmannen i dag for å forebygge at bigami etableres gjennom ekteskap som inngås på tvers av landegrenser, og mener statsråden at dagens praksis og regelverk fullt ut fungerer tilfredsstillende og optimalt?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Norske myndigheter arbeider for å forhindre bigami i Norge. Fylkesmannen er bare en av flere viktige aktører i dette arbeidet. Det er særlig ved prøving av ekteskapsvilkårene man kan hindre at det inngås bigamiekteskap.

Jeg mener at dagens regelverk for å forhindre bigami fungerer hensiktsmessig. Regelverket er utformet slik at det etter norsk rett ikke skal kunne foreligge to gyldige ekteskap samtidig. Om det blir avdekket at det er inngått ekteskap i utlandet selv om en av brudefolkene var gift fra før, vil ekteskapet automatisk være ugyldig etter norsk rett i tilfeller hvor en av brudefolkene har tilknytning til Norge.

Før ekteskap kan inngås i Norge, skal det prøves at brudefolkene oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap, bl.a. at de ikke allerede er gift. Folkeregistermyndigheten (Skatteetaten) har ansvaret for prøvingen av ekteskapsvilkårene. Brudefolkene må erklære skriftlig på ære og samvittighet om de har inngått ekteskap eller registret partnerskap tidligere. Deres egne opplysninger om sivilstand kontrolleres mot opplysningene som er registrert i Folkeregisteret. Hvis brudefolkene opplyser at de tidligere har vært gift, må de dokumentere at ekteskapet er oppløst ved skilsmisse eller død. Hvis de er skilt i utlandet, må fylkesmannen fatte vedtak om at den utenlandske skilsmissen anerkjennes i Norge. På denne måte blir det sikret at utenlandske skilsmisser er gyldige i Norge før nytt giftemål tillates etter norsk rett.

Dersom det likevel oppdages at et ekteskap er inngått mens en av partene allerede var gift, skal fylkesmannen reise sak for å få dette ekteskapet oppløst, jf. ekteskapsloven § 24. Ut fra rutinene for prøving av ekteskapsvilkårene, er det liten grunn til å tro at dette er noe problem.

For utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt (har domisil) i Norge kreves det, i tillegg til den norske prøvingen, at de legger fram dokumentasjon fra hjemlandet om at det ikke er noe til hinder for at de inngår ekteskap i Norge.

I ekteskapsloven § 18 a andre ledd er det fastslått at norske myndigheter ikke skal anerkjenne ekteskap inngått i utlandet der en av partene allerede var gift, og minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen. I disse tilfellene vil altså bare det første ekteskapet bli ansett som gyldig i Norge. Det andre ekteskapet vil etter norsk rett være ugyldig, og det vil dermed heller ikke foreligge bigami. I praksis vil bigami oftest bli avdekket hos utlendingsmyndighetene ved søknad om oppholdstillatelse eller ved registering i Folkeregisteret.

Ekteskap som er inngått til tross for at en av partene var gift på vigselstidspunktet kan når sterke grunner taler for det likevel anerkjennes, men dette forutsetter at det første ekteskapet er oppløst slik at bigami unngås.

Norge kan ikke hindre bigamiekteskap etter annet lands rett mellom personer som ikke har tilknytning til Norge. Norsk rettsorden setter likevel grenser for hvilke ekteskap som Norge anerkjenner og gir rettsvirkninger. Å ha to ekteskap registret på samme person vil stride mot norsk rettsorden, og det er derfor ikke mulig å få registret to ekteskap i Folkeregisteret, selv om begge skulle være gyldige i inngåelseslandet. Videre er det fastslått i utlendingsloven § 40 at det ikke gis oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskap for mer enn én ektefelle i tilfeller hvor referansepersonen er gift med flere. Oppholdstillatelse kan også nektes dersom referansepersonen har vært gift med en annen, og det er sannsynlig at de akter å fortsette samlivet.

Det er lite som tyder på at bigami er et omfattende problem i Norge. De henvendelsene departementet har fått om bigami de siste årene gjelder i hovedsak forhold som ikke er bigami etter norsk rett. Dette er som regel religiøse ekteskap som ikke har noen juridisk virkning, eller forhold som reguleres av utenlandsk rett og som man ikke kan løse gjennom norske rettsregler. Jeg legger derfor til grunn at ekteskapsloven § 18 a og streng praksis hos utlendingsmyndighetene er effektive virkemidler for å motvirke bigami i Norge gjennom ekteskap på tvers av landegrenser.