Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1215 (2014-2015)
Innlevert: 24.06.2015
Sendt: 24.06.2015
Besvart: 02.07.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvor mange elever - i antall og prosent - var dekket av den tidligere lovpålagte ordningen med gratis skolefrukt, og hvor mange elever (beregnet på samme måte) deltar i dagens abonnementsordning - fordelt på fylker og kommuner?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt svar på budsjettspørsmål 71 fra Arbeiderpartiet til Revidert Nasjonalbudsjett 2015, om skolefrukt, redegjort for de nasjonale tallene for antall elever som deltar i skolefruktordning i dag, sammenlignet med i den tidligere lovpålagte ordningen. Vi ber om oversikt over hvordan tallene er fordelt på fylker og kommuner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at det er så stor interesse for mat i skolen. Jeg har signalisert i den nye Folkehelsemeldingen, Meld.St.19 (2014-2015) ”Mestring og muligheter”, at det er behov for å se skolefruktordningen og ressursene som brukes til den i en større sammenheng, dette for å støtte opp om skolenes arbeid med skolemåltidet. Arbeidet med dette starter opp nå, og vi tar sikte på å ha konkrete forslag klare tidlig i 2016.

Skolefrukt

Skolefrukt ble gradvis innført fra 1996 som en foreldrebetalt ordning der foreldrene betalte for at barna skulle få en frukt/grønnsak i løpet av skoledagen. Fra høsten 2007 ble det innført en gratisordning, der skoleeiere gjennom opplæringsloven fikk plikt til å tilby alle elever på skoler med ungdomstrinn (skoler med trinn 1-10, og skoler med trinn 8 – 10) en gratis frukt/grønnsak hver dag. Kommunene og private skoler fikk ved oppstart øremerkede midler til dette formålet. Fra høsten 2014 ble det ikke lenger lovpålagt å tilby gratis frukt. Samtidig ble tilbud om subsidiert, foreldrebetalt skolefrukt til alle elever i grunnskolen gjeninnført.

Gratis skolefrukt

Gratisordningen omfattet om lag 45 % (278 tusen elever) av elevmassen i grunnskolen. Det var ca. 95 % av skolene som var lovpålagt å tilby frukt, som deltok i ordningen. De fleste av disse skolene brukte Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG) sitt system for distribusjon. En del skoler administrerte imidlertid sin ordning utenfor dette systemet, omfanget av dette foreligger det ikke data for. I følge tilgjengelig statistikk fra OFG var det 37 % (229 tusen elever) av total elevmasse i grunnskolen som fikk frukt i 2013, både foreldrebetalt og gratisordning er inkludert i dette tallet. Om lag 60 % av elevene på skoler med ungdomstrinn fikk frukt gjennom gratisordningen registrert i OFGs system. Tallet 37 % er imidlertid for lavt pga. nevnte forhold mht. statistikk.

Abonnementsordningen

Deltakelsen i abonnementsordningen Skolefrukt har endret seg over tid og varierer mye mellom ulike kommuner og fylker og type skole. Deltakelse regnes her som andel elever som abonnerer på skolefrukt. De tallene som her presenteres er basert på datasystemet utviklet av OFG på oppdrag for Helsedirektoratet. Det er derfor fullt mulig at en del kommuner og skoler har ordninger som ikke er registrert i dette systemet.

Abonnementsordningen virker slik at skolen først må melde seg på skolefruktordningen, for så å etablere et system for å motta, lagre og distribuere frukt til hver enkelt elev. Når dette er på plass, kan foreldrene melde inn sine barn via et internettbasert system (skolefruktsys.no).

Det tok lang tid å gjøre skolefruktordningen landsdekkende. Prøveprosjekter startet opp i 1996, og ordningen var landsdekkende først i 2004.

Status abonnementsordning

Abonnementsordningen Skolefrukt ble fra høsten 2014 utvidet til å omfatte skoler med ungdomstrinn, etter at den lovpålagte gratisordningen for skoler med ungdomstrinn ble opphevet. Det er arbeidet systematisk for å øke antall abonnenter. Vi ser imidlertid at det tar tid før skoler og elever melder seg til denne ordningen. Per dags dato er oppslutningen om abonnementsordningen 11 % (66510 elever) av alle elever (618 tusen elever) i grunnskolen; rene barneskoler (1.-7. trinn) 14 %, rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) 4 %, og kombinerte skoler (1.-10. trinn) 9 %.

Det er 37 % av alle skolene som nå deltar i ordningen; av rene barneskoler (1.-7. trinn) deltar 48 %, av rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) deltar 15 %, og andelen kombinerte skoler (1.-10. trinn) 27 %.

Dataene nedenfor baserer seg på Skolefrukts datasystem og omfatter ikke skoler/kommuner som har ordninger utenfor dette systemet. Det er ikke gjort systematiske kvalitative undersøkelser for å finne ut hvorfor det er så store forskjeller mellom de ulike kommuner og fylker.

Fylkesvise forskjeller våren 2015

• Data for elevdeltakelsen totalt sett, uavhengig av skoletype, viser at Østfold, Troms og Nord- Trøndelag har lavest deltakelse på ca. 5 %, mens Buskerud og Finnmark har høyest andel med 16-17 % deltakelse.

• På rene barneskoler (1.-7. trinn) varierer deltakelsen fra 5 % til 25 %, Østfold og Vest-Agder har lavest deltakelse og Nordland, Buskerud og Finnmark høyest.

• Lavest deltakelse er det på rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) hvor mange fylker ligger nede på 1-3 % deltakelse (Akershus, Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Sør-Trøndelag Telemark, Vest-Agder og Østfold). Finnmark, Aust-Agder og Vest-Agder skiller seg ut med høy deltakelse (13-17 %).

Forskjeller mellom landets kommuner våren 2015

Forskjellene i deltakelse i kommunene er svært stor, også innen fylkene. For eksempel i Akershus fylke har Aurskog- Høland gratis skolefrukt, mens to kommuner ikke tilbyr skolefrukt, og fire andre kommuner har en deltakelse på under 3 %, dette gjelder blant annet Bærum kommune.

Finnmark har høy deltakelse til tross for at de fleste småkommunene ikke har tilbud om skolefrukt. De store kommunene Sør- Varanger, Vadsø og Hammerfest har imidlertid skolefruktordning. Cirka 30 % av landet kommuner tilbyr ikke skolefrukt.

• Ca. 5 % av landets kommuner har en deltakelse på over 75 %, noe som tyder på at kommunen bidrar, evt at det er andre former for partnerskap. Nordland fylke utmerker seg med at 5 kommuner har elevdeltakelse på over 75 %.

• 14 000 elever får gratis skolefrukt fortsatt – dette tilsvarer 2 % av total elevmasse. Disse er inkludert i de 11 % av total elevmasse som får skolefrukt over abonnementsordningen.

Det kan se ut som at det i noen kommuner er stor interesse for at skolene og dermed elevene skal delta, mens det i andre kommuner er lite engasjement. Skolefruktleverandørenes engasjement og aktiviteter påvirker også skoledeltakelsen.

Som nevnt innledningsvis skal vi nå utrede hvordan skolefruktordningen kan ses i sammenheng med andre ressurser på matområdet som brukes inn mot skolen. Jeg ønsker å revitalisere arbeidet med skolemåltidet, og jeg er opptatt av å få best mulig effekt av midler og tiltak.

Jeg viser også til mitt svar på spørsmål nr. 820 (april 2015) fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe.