Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1253 (2014-2015)
Innlevert: 30.06.2015
Sendt: 30.06.2015
Besvart: 07.07.2015 av næringsminister Monica Mæland

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): På hvilken måte har arbeidet med «Kunnskapsinnhentingen – verdiskaping i Nord» påvirket regjeringens arbeid, og vil regjeringen komme med nye samordnede initiativer i tråd med hovedkonklusjonene i sluttrapporten for å utløse potensialet i nord?

Begrunnelse

Som del av behandlingen av Stortingsmelding 10 (2010–2011) ble det bestemt at Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet skulle gjennomføre en omfattende kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping i Nord-Norge. Næringsdepartementet ledet arbeidet.

Dette var startskuddet for historiens største og mest omfattende utredning næringsmulighetene i nord. Prosessene ledet til en serie ulike rapporter, utregninger og scenarieprosesser, og involverte mange miljøer både i landsdelen og utenfor.

Sentrale konklusjoner var at potensialet i landsdelen ikke utløses av seg selv, det krever samordnede politiske initiativer fra både nasjonal, regionalt og lokalt nivå, å involvere befolkningen, næringsliv, og organisasjoner. Foreløpig har ikke regjeringen tatt initiativ til noen oppfølging av arbeidet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen har som mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Nordområdene har et stort potensial for verdiskaping, og regjeringen vil bidra til at næringslivet i landsdelen kan realisere dette. Regjeringen vil legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene.

Som representant Fylkesnes påpeker ble prosjektet "Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord" initiert i oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten (Meld. St. 10 (2010-2011)) under regjeringen Stoltenberg II og har sett på virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte næringer. Prosjektet ble ledet av Nærings- og fiskeridepartementet og gjennomført i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Sluttrapporten for dette prosjektet "Framtid i Nord" ble overrakt statsråd Elisabeth Aspaker og meg 8. april 2014.

Kunnskapsinnhentingen er et omfattende faglig arbeid som bidrar inn i både Regjeringens nordområdesatsing og som grunnlag for oppfølging av regjeringsplattformen. Den gir oss imidlertid ikke svar på hva som er selve

veien framover, men sier noe om hva som er mulighetsrommet og hvilke virkninger ulike satsinger vil kunne føre til. Rapporten bidrar til kunnskapsgrunnlaget om nordområdene på en god og systematisk måte. "Framtid i Nord" er et av flere innspill til det løpende arbeidet som gjøres og som bidrar til regjeringens nordområdesatsing.

Utredningene som ble utført peker på et ikke ubetydelig potensial for økt verdiskaping og sysselsetting i marine næringer, reiselivet, fornybar energi og mineraler.

De viktigste utfordringene er mangelen på arbeidskraft og aldrende befolkning. Andre viktige utfordringer er knyttet til lavere kompetanse og FoU-aktivitet enn i resten av landet, i tillegg til lav standard på infrastruktur. En av de overgripende problemstillingene i sluttrapporten var å se på potensialet for framtidig verdiskaping innen de marine næringene (sjømat), reiselivet, fornybar energi, mineralnæringen og annen industri og virksomhet i Nord-Norge, og hva det vil bety for framtidig sysselsetting i de nevnte næringene. Av konkrete oppfølginger innenfor dette området kan jeg nevne Maritim Strategi, Havbruksmeldingen og den kommende Reiselivsmeldingen.