Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1256 (2014-2015)
Innlevert: 30.06.2015
Sendt: 30.06.2015
Besvart: 02.07.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): OUS har hevdet at å åpne lokalsykehussenger på Aker ikke lar seg kombinere med samhandlingsarenaen der. Legeforeningen og Fagforbundet ved OUS har derimot opplyst at det fins ledige lokaler som kan opprustes innen et par år, og at arealer som brukes til urologi og karkirurgi, samt 12 operasjonsstuer dels brukt av Oslo legevakt, blir ledige i høst og neste år.
Er statsråden enig i at nært samspill mellom samhandlingsarena og lokalsykehus er positivt og hvordan ser han på påstandene om at det ikke er plass til dette på Aker?

Begrunnelse

Etter at det ved etableringen av Oslo Universitetssykehus (OUS) først var planer om å tømme og selge Aker, er det meget positivt at det er blitt etablert en samhandlingsarena der. Den består av Oslo kommunes tiltak som når de utvides til neste år vil bruke ca. 15 % av tilgjengelig tomteareale, mens OUS til sine tiltak relatert til samhandling og andre virksomheter, herunder bl.a. urologi og karkirurgi som skal flyttes, bruker ca. 45 %.
Det bør være gode muligheter til å ta i bruk de øvrige arealene på Aker-området til på lenger sikt å bygge et nytt lokalsykehus i den delen av Oslo hvor befolkningen vil øke mest (jf. Hovinbyen som planlegges med 60-70000 innbyggere). Men det viktigste nå er om det er her det på raskeste måte kan etableres over to hundre lokalsykehussenger for dermed å møte kapasitetsbehovet i Osloområdet de kommende to til ti årene, slik et tverrpolitisk Oslo bystyre har bedt om.
Noen av de aktuelle lokalene som i dag er i full bruk, blir som nevnt ovenfor ledige i det kommende året. Noen andre tomme etasjer i blant annet høyblokka eller bygg 6, kan rehabiliteres på et par år med bygging av ny rømningsvei og ventilasjonsanlegg for om lag femti millioner kr pr etasje, ifølge anslag fra fagfolk. Det er også foreslått å lage et mottak for lokalsykehussenger som del av samme prosjekt som nytt tilbygg for rømningsveier.
I de politiske diskusjonene om hvordan vi på en rask og god måte kan skaffe økt lokalsykehus-kapasitet i Osloområdet de kommende årene, er det viktig å få en nærmere vurdering av korrektheten i informasjon fra HSØ og OUS publisert bl.a. 19/5 og i intervju i Nrk-Østlandssendinga 18/5 hvor lokalsykehussenger og samhandlingsarena settes opp mot hverandre, uttrykt bl.a. slik: "Hvis tjenestene som gis ved Aker sykehus i dag skal erstattes av andre typer tjenester som noen tar til orde for, må det finnes nye lokaler for de omfattende tilbudene som allerede er etablert på Aker".
Undertegnede er innforstått med at det fra styret i OUS sin side er bestemt at det i desember skal legges fram en utredning av hvordan behovet for lokalsykehus i Oslo øst og sør skal løses på lenger sikt. Men det er altså ikke dette arbeidet - men i diskusjonen om hvordan vi raskt nok kan få fram gode og tilstrekkelige løsninger på lokalsykehusbehovet de første to til ti årene, at det er viktig å oppklare om OUS allerede nå på upresist grunnlag utelukker Aker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Bøhler er godt kjent med, gjennomfører Oslo universitetssykehus nå prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus for å få et godt grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030. Arbeidet inkluderer behovet for oppgradering av bygg og planer for nye bygg. Pasientforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet.
Helse Sør-Øst RHF arbeider samtidig med å gjennomgå fremtidig kapasitet og muligheter for optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus. Innbyggerne i Oslo og Akershus sykehusområder får i dag sitt lokalsykehustilbud fra fire sykehus: Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og de private ideelle sykehusene Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus. Under ledelse av Helse Sør-Øst RHF arbeider de fire sykehusene og Oslo kommune med å lage en konkret plan for hvordan det skal sikres tilstrekkelig behandlingskapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder på kort (fram mot 2018), mellomlang (fram mot 2025) og lang sikt (fram mot 2030).
Resultater av begge arbeidene skal legges fram for styrene i desember 2015 og vil ivareta kapasitetsbehovet i perioden som representanten viser til.
I arbeidet som gjøres ved Oslo universitetssykehus inngår vurdering av lokalsykehus-funksjoner og i den forbindelse videre bruk av Aker sykehus og tomtearealet der. Oslo universitetssykehus har i dag en betydelig elektiv aktivitet på Aker. Oslo universitetssykehus benytter i dag de lokalene på Aker som er egnet til sykehusbehandling. Beregninger viser at rehabilitering av sengearealer som er stengt grunnet brannsikkerhet/ tilsynspålegg, vil kreve vesentlige investeringer. Dette er investeringer som må vurderes helhetlig opp mot andre bygningsmessige behov i OUS. Bruken videre må være basert på hva som er hensiktsmessig for sykehuset og Oslos befolkning.
Beregninger viser at Oslo universitetssykehus kan klare seg med om lag 30-40 prosent mindre areal enn de i dag disponerer. Det er altså ikke mangel på sykehusareal som er et problem for Oslo universitetssykehus, men mangel på hensiktsmessige arealer for moderne sykehusdrift.
Idéfaseplanen skal gi Oslo universitetssykehus et grunnlag for en helhetlig utvikling av foretaket framover, en utvikling som vil skje i etapper med flere enkeltprosjekter som må planlegges innenfor en helhetlig ramme og retning. Som jeg har sagt tidligere, har jeg ingen prestisje knyttet til om deler av dette skal være på Aker.