Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1262 (2014-2015)
Innlevert: 03.08.2015
Sendt: 04.08.2015
Besvart: 10.08.2015 av utenriksminister Børge Brende

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Det fremgår av media at regjeringen har spilt inn et kutt i jordbruksstøtten på 20 % i forbindelse med forhandlinger om en ny avtale i WTO.
Hva konkret er de norske posisjonene og hvordan vil dette påvirke muligheten til å føre en norsk landbrukspolitikk?

Begrunnelse

I en epost politisk rådgiver Ingrid Skjøteskift i Utenriksdepartementet har sendt til Bondebladet vises det til stortingsmeldingen om globalisering og handel. Denne regjeringen er en mindretallsregjering. Stortinget har ikke hatt noen mulighet til å behandle saken. Den blir behandlet i høst.

Det er feil å late som regjeringen gjennom denne saken har forankret sin politikk i Stortinget, slik Utenriksdepartementet ved politisk rådgiver Skjøteskift gjør. Særlig med tanke på de erfaringene som regjeringen fikk i saken om ostetoll.

Det sies i saken ingenting om hvorfor regjeringen ikke har forankret saken i Stortinget tidligere. Det fremgår heller ikke om og hvordan dialogen med landbrukets organisasjoner har vært.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen ser det som viktig å få sluttført WTO-forhandlingene både av hensyn til næringslivet og for å bevare WTO som en velfungerende multilateral handelsorganisasjon. WTO bidrar til å sikre rammebetingelser og forutsigbarhet i den internasjonale handelen. Dette er viktig spesielt for mindre land.

Helt siden Doharunden i WTO ble startet i 2001 har det vært klart at kutt i handelsvridende støtte til jordbruket er en sentral del av forhandlingene. Det har dermed vært en del av forutsetningen for norsk deltakelse i runden at vi er villige til å gjøre kutt i slik støtte.

Stortinget har vært holdt løpende orientert om norsk deltakelse og forhandlingsposisjoner i Doharunden. Blant annet gjennom årlige budsjettproposisjoner og utenrikspolitiske redegjørelser har det fremgått at både denne og forrige regjering har hatt ambisjoner om en omfattende forhandlingsløsning til beste for norsk næringsliv og global økonomi.

Dessverre har ambisjonsnivået i forhandlingene etter hvert blitt redusert og det ambisjonsnivå som nå drøftes er vesentlig lavere enn det som lå på bordet senest i 2008. Dette gjelder også for eventuelle kutt i handelsvridende støtte til jordbruket.

Ved å presentere slike forslag (såkalt «non-paper»), som representanten referer til, i tekniske forhandlingene på embetsnivå, er Norge med å sette dagsorden for drøftelsene. Ved å være proaktive kan vi være med å påvirke sluttresultatet.

Vårt forslag trenger ikke å innebære kutt i jordbruksstøtten på 20 %. Forslaget definerer ikke tak for den samlede jordbruksstøtten, men legger noen begrensninger på bruk av målpriser og innretningen av støtten. Tilgangen til å benytte støtteformer som ikke er handelsvridende påvirkes ikke av forslaget.

Vårt forslag på jordbruk inneholder tre elementer:

• Bundet AMS (tak for produksjonsavhengig (gul) støtte) skal reduseres. Forslaget innebærer ulik reduksjon i prosent for ulike land avhengig av historisk nivå for bruk av slik landbruksstøtte. EU og Japan skal redusere bundet AMS med 30 %. For Norge innebærer forslaget en reduksjon i bundet AMS på 20 %. Forslaget vil, i tilfelle det blir vedtatt, innebære at Norges tak for AMS reduseres fra eksisterende 11,4 mrd. kroner til 9,2 mrd. kroner. I 2013 notifiserte Norge til sammenligning en AMS på 9,9 mrd. kroner. Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble målprisene for lam og egg avviklet, noe som isolert sett gir grunnlag for reduksjon i notifisert AMS i 2014.

• Det settes et tak for hvor mye såkalt blå støtte de enkelte land kan bruke. For Norge innebærer forslaget et tak på 7,5 mrd. kroner (gjennomsnittlig bruk av blå støtte i perioden 1995-2000). I 2013 brukte Norge til sammenligning 4,9 mrd. kroner i blå støtte (driftstillegg i jordbruket, distriktstilskudd melk og kjøtt og husdyrtilskudd).

• Det foreslås også begrensninger i bruk av såkalt ikke-produktspesifikk støtte ("de-minimis"). Dette er av meget begrenset betydning for Norge.

Forslaget er tilpasset det ambisjonsnivået som synes å være mulig gitt situasjonen i forhandlingene i 2015. Forhandlingsteksten som ble fremmet av lederen for WTO-forhandlingene i 2008 og som det var stor grad av enighet om, ville ha betydd langt mer omfattende reduksjoner. Norge skulle blant annet redusere bundet AMS med 52,5 % til maksimalt 5,4 mrd. kroner.