Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1288 (2014-2015)
Innlevert: 10.08.2015
Sendt: 10.08.2015
Besvart: 25.08.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Politiet løser våpenbruk på en god måte. Likevel skjer uhell.
Hvor mange vådeskudd er avfyrt med politiets tjenestevåpen, hvor mange negative hendelser med våpen har hendt etter innføring av midlertidig bevæpning, hvor mange vådeskudd har det vært de siste ti årene og hvorfor informerte ikke statsråden om vådeskuddene som har vært i sin redegjørelse for Stortinget i juni?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er enig med representanten Ropstad i at politiet har løst den nye situasjonen med midlertidig bevæpning på en god måte.

Jeg vil først beskrive hvordan praksis på dette området har vært. Det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som er ansvarlig for å sikre at tjenestemenn og kvinner i vedkommende politidistrikt har nødvendig kompetanse til å håndtere våpen. Det er videre politimesterens ansvar å følge opp eventuelle uønskede hendelser som involverer våpen, herunder vådeskudd. Det har ikke vært rapporteringsplikt verken til Politidirektoratet eller departementet om vådeskudd. Vådeskudd er sannsynligvis registrert ulikt i ulike politidistrikt, og det er politimesteren som vurderer om et vådeskudd skal meldes til spesialenheten for politisaker eller ikke.

Dette fører til at det ikke er mulig å gi noe presist bilde av hvor mange negative hendelser, herunder vådeskudd, som er skjedd verken før eller etter den midlertidige bevæpningen ble innført. I tillegg til det som omtales i dette svaret, er det rapportert om enkelte tilfeller hvor det er gjort forsøk på å ta våpen fra hylster. Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over dette i departementet i skrivende stund.

I dette svaret fremgår således den informasjonen det har vært mulig å innhente gjennom manuell informasjonsinnhenting fra politidistriktene og Spesialenheten for politisaker. Jeg vil derfor understreke den usikkerhet som denne informasjonen er belemret med. Dette er informasjon som kan bli endret og oppdatert.

Vi har nå endret rutinene for å sikre oppdatert tilgang på slik informasjon i fremtiden.

Oppdrag hvor det er brukt eller truet med bruk av skyte- eller sprengvåpen, skal politimester snarest mulig rapportere til Politidirektoratet. Etter gjeldende våpeninstruks for politiet er ikke politidistriktene pålagt å rapportere til Politidirektoratet om vådeskudd. Opplysninger om vådeskudd har til nå i utgangspunktet blitt registrert i politiets i HMS-system (rapport om uønskede hendelser og personskader). Som en del av arbeidet med spørsmålet om den midlertidige bevæpningen skal forlenges utover 20. august 2015, ba departementet Politidirektoratet om informasjon om antall vådeskudd i den perioden politiet har vært midlertidig bevæpnet. Politidirektoratet har opplyst at de mangler sikker statistikk om dette.

Riksadvokaten har ikke i rundskriv spesifisert hvilke saker Spesialenheten skal behandle. I forbindelse med den offentlige omtalen av vådeskudd har Riksadvokaten i en epost til Spesialenheten uttalt:

«[O]rganet skal bl.a. etterforske saker hvor det er rimelig grunn til å undersøke om en ansatt i politiet/påtalemyndigheten har begått en straffbar handling. Dersom et skudd løsnes uten at det er meningen, vil det som hovedregel være grunnlag for å undersøke om det foreligger uaktsom overtredelse av straffelovens bestemmelser om håndtering av skytevåpen. Implisitt betyr dette at politimestrene skal rapportere inn denne typen saker slik at Spesialenheten kan avklare om det har skjedd noe straffbart.»

Etter innføring av midlertidig bevæpning i november 2014 og frem til 17. juli 2015 opplyser Politidirektoratet at de har mottatt i alt 30 innrapporterte tilfeller relatert til trussel om bruk av tjenestevåpen. I to av tilfellene avfyrte politiet rettet skudd mot person uten at de to involverte ble livstruende skadd, og i ett tilfelle ble det avfyrt varselskudd. I de foregående åtte månedene uten generell bevæpning av uniformert innsatspersonell opplyser Politidirektoratet at de mottok totalt 32 innrapporterte tilfeller relatert til trussel om bruk av tjenestevåpen. I to av tilfellene ble det avfyrt skudd uten at involverte ble livstruende skadd.

Det foreligger dessverre ikke tall for vådeskudd de siste ti årene fordi det ikke har vært rapporteringsplikt knyttet til slike hendelser. Det er gjennomført undersøkelser med sikte på å få en så god oversikt som mulig i perioden 2011 til 2015.

Jeg understreker igjen den usikkerheten disse tallene er belemret med. I følge Politidirektoratet er det funnet følgende gjennom deres undersøkelser: I 2011 er det funnet 4 vådeskudd. I 2012 er det funnet 2 vådeskudd. I 2013 funnet 6 vådeskudd og i 2014 er det funnet 9 vådeskudd. Samtlige av de ni vådeskuddene i 2014 skjedde før det ble gitt tillatelse til midlertidig bevæpning. I 2015 er det til d.d. registrert 16 vådeskudd.

Det er ikke rapportert på utilsiktede avfyringer som har skjedd som en del av politiets instruksjonsvirksomhet, under skytebanetjeneste eller lignende, eller avfyringer som har skjedd under tømming av tjenestevåpen i nedspenningskasser, med mindre dette har medført personskade eller materiell skade.

Politidirektoratet opplyser at av de 37 rapporterte vådeskuddene i perioden 2011-2015, skjedde 23 i forbindelse med tømming eller nedspenning av våpen utenfor nedspenningskasse. Fire avfyringer har skjedd i forbindelse med trekkøvelse eller «klikkøvelse», mens tre utilsiktede avfyringer er skjedd ved pussing av våpen.

Videre er departementet i ettertid gjort kjent med noen alvorlige hendelser. Jeg vil presisere at disse hendelsene er kommet til departementets kunnskap den siste tiden, blant annet under arbeidet med dette svaret. Den første hendelsen fant sted 19. januar i år i Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt. Politiet bisto Mattilsynet med å avvikle dyrehold. Dyreeieren forsøkte å ta hånd om våpenet til en tjenesteperson. Det ble ikke avfyrt skudd. Hendelsen regnes således ikke som et vådeskudd.

I januar 2015 ble også Spesialenheten for politisaker gjort oppmerksom på en hendelse ved Nordre Buskerud politidistrikt hvor et skudd var gått av og inn i en dør i politiets lokaler.

På Kristiansund politistasjon gjennomførte en tjenesteperson den 27. april då. trekkøvelser med pistol, og det ble i følge POD avfyrt et vådeskudd. Ingen personskade, men skade i vegg og speil i tilstøtende rom.

På Lillestrøm politistasjon gjennomførte en tjenestepersonen den 4. juni då. trekkøvelser med pistol, og det ble i følge POD avfyrt et vådeskudd. Ingen person eller materielle skader.

De to sistnevnte hendelsene er under etterforskning av Spesialenheten for politisaker.

Videre var det en hendelse som fant sted på politivakta i Stavanger den 28. juli i år da en person kom inn på politivakta og tok seg over skranken og angrep polititjenestepersonen på innsiden av skranken. I basketaket som oppsto fikk gjerningspersonen avfyrt et skudd med tjenestemannens pistol mens pistolen var i hylstret. Denne hendelsen er ikke ansett som vådeskudd fra politidirektoratets side og inngår således ikke i tallmaterialet.

Videre var det en hendelse som inntraff i Sauda den 7. august i år. Vådeskuddet gikk av mens våpenet var i hylsteret og gikk gjennom buksebenet og ned i gulvet. Det oppstod ingen personskade.

Mandag 10. august 2015 gikk et vådeskudd av ved Gjøvik politistasjon. Skuddet gikk i gulvet og rikosjerte i en vegg. Ingen ble truffet av skuddet og skadet.

Ingen av disse vådeskuddene er i følge Politidirektoratet avfyrt i nærheten av publikum. Hendelsen i Stavanger skyltes et direkte angrep mot tjenestemann.

Jeg mener rapporteringsrutinene rundt vådeskudd har vært for dårlig og Politidirektoratet har nå innført rapporteringsplikt til seg på alle vådeskudd. Jeg har bedt om at samme informasjon tilflyter departementet og vil i tillegg endre våpeninstruksen på dette området, og ikke vente til ikrafttreden av ny våpeninstruks. I den nye våpeninstruksen, som departementet har arbeidet med i lengre tid, er det lagt inn rapporteringsplikt på vådeskudd.

Politidirektoratet vil også vurdere om det er behov for å endre deres retningslinjer når det gjelder operativ vurdering av hvordan våpenet skal bæres, herunder om det fortsatt skal være patron i kammeret.

I min redegjørelse til Stortinget den 2. juni i år redegjorde jeg i hovedsak for hva som var bakgrunnen og grunnlaget for anmodningen om samtykke til midlertidig bevæpning, og hvilke vurderinger jeg som ansvarlig statsråd hadde gjort. På tidspunktet for redegjørelsen var det ingen rapporteringsplikt fra politimesterne til Politidirektoratet, og heller ingen rapporteringsplikt ovenfor Justis- og beredskapsdepartementet hva gjelder vådeskudd.

Departementet har ikke funnet noen rapportering fra POD om vådeskudd i perioden midlertidig bevæpning har funnet sted før tidspunktet for redegjørelsen.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå blant annet med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 523, «Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning», og vil komme tilbake til Stortinget når denne evalueringen foreligger.