Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Det har i Dagsavisen i sommer blitt kjent at statsråden ikke vil sette ned et lovutvalg for å skrive forslag til klimalov. Dette har skapt bekymring for en lite virkningsfull klimalov.
Hvilken forskjell ser statsråden for seg at klimaloven skal gjøre for norsk klimapolitikk, og vil hun i loven stille krav til hver enkelt sektor for å kutte utslipp i Norge?

Svar

Tine Sundtoft: I forbindelse med behandlingen av et representantforslag om klimalov i vårsesjonen i år har Stortinget lagt flere føringer for videre arbeid med en klimalov. Det skal fremmes en lov hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes, loven skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom Storting og regjering på klimaområdet, og eksisterende lovgivning skal gjennomgås. Lovforslaget skal fremlegges for Stortinget slik at det blir behandlet i denne stortingsperioden.
Stortingets behandling av saken danner dermed et fyldig utgangspunkt for arbeidet med en lov. Arbeidet med klimalovutkastet vil skje i samråd med andre departementer og utredningen vil naturligvis trekke på relevant fagkunnskap samt erfaringer med lignende lover i Storbritannia, Danmark og Finland. Det er også etablert kontakt med Sverige som ganske nylig har besluttet å vurdere om en slik lov er hensiktsmessig i svensk klimapolitikk. Jeg er trygg på at dette arbeidet, kombinert med en alminnelig høringsrunde, vil gi oss det vi trenger for å finne formen på vår norske klimalov og at det blir god anledning til å påvirke innholdet. En utvalgsprosess ville forlenge forberedelsestiden betraktelig slik at Stortingets føring om at lovforslaget skal kunne behandles i denne stortingsperioden vanskelig vil kunne etterleves. Jeg vil understreke at Miljøpartiet De Grønne støttet denne føringen i Innst. 212 S (2014-2015). Jeg regner med at partiet ikke har endret mening. Etter det jeg kjenner til har verken Danmark eller Finland hatt eksterne lovutvalg.
Som jeg tidligere har understreket ved flere tilfeller må lovgivning inspirert fra andre land alltid tilpasses nasjonale forhold. Storbritannias, Danmarks og Finlands klimalover er utformet over samme lest men har mange innbyrdes ulikheter. Forskjeller i nasjonal lovgivning, utslippsmønster og klimapolitikk har påvirket landenes valg med hensyn til lovens innhold og funksjon. De valg som gjøres i norsk sammenheng vil på samme måte måtte drøftes, og det rette stedet vil være i høringsdokumentet og deretter i den proposisjonen som legges fram for Stortinget. Det må inkludere forhold som berører de spørsmålene representanten Hansson stiller. Hvilken forskjell loven skal gjøre i forhold til eksisterende lovgivning og virkemidler i klimapolitikken, og forholdet mellom ulike typer virkemidler, er helt sentralt å drøfte og belyse i en lovproposisjon.
I tråd med Stortingets føringer vil klimaloven ikke komme til erstatning for, men i tillegg til, gjeldende lovgivning og virkemiddelbruk på klimaområdet. Arbeidet med å redusere norske klimagassutslipp er høyt prioritert for denne regjeringen, og det er allerede vedtatt en rekke ulike tiltak for å følge opp og forsterke klimaforliket. I tillegg har regjeringen sammen med Venstre og KrF foreslått, og fått tilslutning til, nye klimamål for 2030 som øker ambisjonene for norsk klimapolitikk. Hvor virkningsfull klimapolitikken er avhenger av helheten i regjeringens klimapolitikk, og det er viktig å holde fast ved at det er på denne bakgrunn klimapolitikken må bedømmes.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar