Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1308 (2014-2015)
Innlevert: 13.08.2015
Sendt: 13.08.2015
Besvart: 21.08.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å unngå politisk styrt standardisert undervisning og bidra til å understreke at det er skolene selv som skal velge innhold i opplæringen (lærestoff, aktiviteter og arbeidsmåter) for å oppfylle de nasjonale kompetansemålene i Kunnskapsløftet?

Begrunnelse

I Klassekampen torsdag 13.8.2015 kan vi lese om det standardiserte læringsprogrammet TIEY (tidlig læring/early years) I artikkelen kommer det fram at rektor opplevde at politikerne i Oslo påla han å innføre programmet ved sin skole. Byrådssekretær Nygård Bakke avviser ikke pålegg fra politikere i artikkelen, men sier at det er opp til den enkelte skole å «vurdere elevenes behov og tilpasse best mulig etter dette».

Forsker Mari Lunde fra Høgskolen i Oslo og Akershus har ikke funnet dekning for at dette programmet fungerer for de som trenger ekstra språkopplæring selv om det er solgt inn som om det har en slik funksjon. Australia, som hadde et lignende program, har etter 10 år gått vekk fra metoden ettersom det ikke løftet svakeste elevene.

På NRK Debatten i mars i år tok professor Thomas Nordahl til orde for å fjerne lærernes frihet til å velge undervisningsmetoder. Han sa at lærerne måtte bruke ”det som virker”. Selv har Nordahl utviklet LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) som selges til skoleeiere, altså kommunene. Andre slike pedagogiske standardpakker er PALS, Connect, TIEY osv.

I Oslo har byrådet sagt at de vil «Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene.» Målene for utdanningssektoren skal nås gjennom «Bruk av standardisert materiell og verktøy på alle kjerneområder.»

I «Veiledning til arbeid med lokale læreplaner» fra Utdanningsdirektoratet er teksten nylig oppdatert og det står at: «I det lokale arbeidet med læreplaner for fag må skolen planlegge en progresjon for opplæringen slik at alle kompetansemålene er dekket i løpet av en periode, enten på tvers av trinn eller innenfor et år. Noen kompetansemål forutsetter at kompetansen opparbeides gradvis og det er derfor nødvendig å jobbe med dem flere ganger. Å reflektere rundt når det er hensiktsmessig å jobbe med hva er nødvendig i det lokale arbeidet med LK06.»

Videre står det under kapittelet "Valg av innhold og arbeidsmåter som er egnet til å nå kompetansemålene":

«Læreplanene for fag er utformet slik at skolen skal ha mulighet til å velge innhold i opplæringen (for eksempel lærestoff, aktiviteter og arbeidsmåter). Det lokale handlingsrommet gir skolene mulighet til å tilpasse opplæringen til sine elever og gjennom valgene bidra til økt læringsutbytte.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er viktig at alle skoler og lærere har et bredt metoderegister de kan bruke i opplæringen. Hva som er mest riktig i de ulike tilfellene mener jeg må avgjøres ut fra lokale behov og ut fra lærernes profesjonelle skjønn. Bruk av ulike pedagogiske programmer i skolen trenger ikke være til hinder for metodefriheten og står heller ikke i motsetning til dette.

Aktive skoleeiere som ønsker å finne løsninger som kan bidra til bedre læringsmiljø og større læringsutbytte for elevene, er utelukkende positivt. At skoleeiere gjør ulike programmer tilgjengelige for skolen, kan være en del av slik innsats. Det er imidlertid viktig at skoleeierne lytter til lærerne for å innhente kunnskap om hva slags behov det er for ekstra innsats som for eksempel ulike programmer på ulike områder.

Jeg er opptatt av at skolens arbeidsmåter bør være kunnskapsbaserte. Regjeringen vil, blant annet gjennom Lærerløftet, bygge kompetanse i skolen og bidra til en ytterligere profesjonalisering av lærerrollen. På den måten bidrar vi til at lærere og skoler får bedre forutsetninger for å vurdere hva som vil være de beste metodene for den enkelte skole eller klasse. Bruk av ulike programmer i skolen bør derfor baseres på forskningsbasert kunnskap.

Jeg opplever at det er stor oppslutning om prinsippet at skolene står fritt til å velge hvordan de organiserer og gjennomfører undervisningen og er derfor ikke redd for at undervisningen i norsk skole skal bli politisk styrt.