Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1309 (2014-2015)
Innlevert: 13.08.2015
Sendt: 13.08.2015
Besvart: 19.08.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): De fleste ordninger for barneforeldre er satt sammen på en måte som passer når det kommer ett barn om gangen. Dette gjør at noen av de helt spesielle utfordringene flerlingfamilier møter ikke er dekket av gode fellesordninger. Hvert år er det rundt 1 000 flerlingfødsler i Norge, de aller fleste tvillinger.
Hva vil statsråden helt konkret gjøre for å sikre flerlinger og foreldrene deres en tryggere og bedre start på livet, og er det aktuelt å styrke for eksempel permisjonsrettighetene for denne gruppen?

Begrunnelse

En tvilling får ikke fullt ut samme rettigheter som en «enling». Mens et barn som kommer alene har en forelder til stede for seg gjennom hele fødselspermisjonen, så vil tvillingen måtte dele den forelderen som er i permisjonen med sin bror eller søster. Det gir mindre tid til å ivareta hver unge for foreldrene, for mange er det en svært tøff situasjon.
Foreldrene som står i en flerlingsituasjon kan ha det vanskelig, både fordi det er utfordrende å håndtere mer enn ett lite barn, og fordi følelsen av ikke å strekke til kan være sterk. Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at tvillingmødre har hele 77 prosent større sannsynlighet for depresjon enn andre mødre, fem år etter fødselen.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg har stor forståelse for at det er spesielle utfordringer for foreldre som får flere barn samtidig, mye arbeid og mange behov skal ivaretas. Jeg vil allikevel peke på at det er mange andre familier som også opplever store utfordringer når de får barn, for eksempel de som får for tidlig fødte barn og barn med store helseproblemer. I Norge har vi en svært raus og god foreldrepengeordning. Foreldrepar med opptjente foreldrepengerettigheter får 49 eller 59 uker med betalt permisjon, avhengig av om de velger 100 eller 80 prosent dekningsgrad. Flerlingeforeldre får i tillegg fem eller syv uker ekstra for hvert barn mer enn ett, som foreldrene enten kan ta ut ved å være hjemme med foreldrepenger samtidig eller som forlengelse av stønadsperioden. Antallet ekstra uker ved flerbarnsfødsel ble utvidet fra 2/3 til 5/7 i 1996. Siden den gang er stønadsperioden for foreldrepenger blitt utvidet mange ganger, noe som også har kommet flerlingeforeldre til gode. De ekstra ukene ved flerbarnsfødsel kan altså tas ut ved at foreldrene er hjemme med foreldrepenger samtidig, noe som ellers ikke er mulig. Ukene kan tas ut av far også i de første seks ukene etter fødsel, noe om ellers bare er forbeholdt mor. Det er med andre ord en svært fleksibel ordning for tilleggsukene ved flerbarnsfødsel. Når barna fyller ett år, kan familien få kontantstøtte dersom barna ikke går i barnehage. Kontantstøtten utgjør nå 6 000 kroner i måneden for hvert barn, dvs. 12 000 kroner i måneden for tvillinger og 18 000 kroner per måned for trillinger. Stønaden er skattefri og kan utbetales i tillegg til foreldrepenger. Også barnetrygden utbetales per barn; summen av kontantstøtte og barnetrygd for tvillingforeldre med ettåringer utgjør 13 940 kroner per måned, som må sies å være et vesentlig bidrag til utgiftsdekning og kjøp av nødvendige tjenester for disse familiene. Det foreligger ikke planer om utvidelse av permisjonen nå. Eventuelle forbedringer i permisjons- og støtteordningene for flerlingeforeldre vil måtte vurderes opp mot andre prioriteringer i statsbudsjettet. I tillegg til de statlige stønadsordningene, kommer tilbud fra den enkelte kommune om praktisk støtte og avlastning. Det er kommunenes ansvar å prioritere slike tiltak innenfor sine økonomiske rammer. Alle helseproblemer må tas på alvor. Det gjelder også forekomst av depresjon hos foreldre. Regjeringen har styrket helsestasjoner, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som blant annet omfatter tilbud som forebyggende tjenester, allmennlegetjenester og psykisk helsetilbud. En styrking av disse tilbudene er viktig for foreldre med behov for helsehjelp av ulike grunner, også knyttet til en krevende situasjon etter en fødsel.