Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1313 (2014-2015)
Innlevert: 14.08.2015
Sendt: 17.08.2015
Besvart: 24.08.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): I kommunereformen åpnes det for brukt av tvang ved sammenslåing av kommuner i gitte situasjoner.
Hvordan er dette tenkt gjennomført i praksis?

Begrunnelse

I en situasjon som oppfyller vilkårene for tvangssammenslåing etter de føringer som er gitt så er det en rekke forhold som må avklares.
Dersom for eksempel Randaberg, Sola, Stavanger og Gjesdal kommuner sier ja til sammenslåing og Sandnes sier nei så åpner kommunereformen for bruk av tvang. Da vil det i så fall ligge en ferdigforhandlet avtale mellom ja-kommunene. Spørsmålet er om Sandnes i et slikt tilfelle skal tvinges inn i den fremforhandlede avtalen eller vil regjeringen da endre avtale i forbindelse med tvangsvedtaket. Det vil i så fall påvirke rettigheter som de andre kommunene har fått i forhandlingene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kommunereformen er basert på frivillighet. Det er bred enighet om at gode lokale prosesser vil gi de beste løsningene. I en nasjonal reform som denne har flertallet på Stortinget likevel sagt at det også er nødvendig at det til slutt kan tas regionale hensyn, og at Stortinget i siste instans kan gjøre vedtak om sammenslåinger i spesielle situasjoner.
Før en eventuelt kommer til en situasjon som krever unntak fra frivillighetslinjen er det viktig å merke seg at stortingsflertallet "legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli 2016.", jf. Innst. 375 S (2014-2015). I min kommunikasjon om reformen har jeg understreket hvor viktig det er at kommunene tar aktivt del og har grundige prosesser både med innbyggere og næringsliv i egen kommune, og med nabokommunene i regionen. Gode og fremtidsrettede løsninger for innbyggerne, både når det gjelder samfunnsutviklingen og tjenesteytingen, kan være avhengig av at det lokale lederskapet ser ut over dagens kommunegrenser. Derfor er denne reformen også en anledning for kommunene til å se på hvordan egen kommune og regionen som helhet kan ruste seg for framtiden.
Kommunestyrene skal innen 1. juli 2016 fatte vedtak om og i så fall hvilke kommuner de skal slå seg sammen med. Som ledd i departementets forberedelse av saken som skal legges frem for Stortinget våren 2017, skal fylkesmennene oppsummere kommunenes vedtak og gi tilrådninger om kommunestrukturen i det enkelte fylket, jf. Stortingets anmodningsvedtak i Innst. 375 S (2014-15). Å spekulere i hva som vil kunne skje i hypotetiske eksempler slik representanten viser til, synes jeg gir liten mening i den fasen av reformarbeidet vi nå er i. Det er mange faktorer som vil kunne spille inn når regjering og Storting skal vurdere hvordan en eventuelt skal håndtere konkrete tilfeller hvor enkeltkommuners nei kan være til hinder for en god utvikling i en region.