Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1320 (2014-2015)
Innlevert: 18.08.2015
Sendt: 19.08.2015
Besvart: 25.08.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Stiller statsråden seg bak budskapet i Fremskrittspartiets valgkampvideo, og hvordan vil dette påvirke bosettingsarbeidet?

Begrunnelse

15. august lanserte Fremskrittspartiet sin valgkampkampanje der følgende problemstilling blir tatt opp: «ville du tatt imot 8. 000 syriske flyktninger dersom det kan gå på bekostning av velferdstjenestene?». Utgangspunktet er stortingsvedtaket om å ta imot 8.000 Syriske flyktninger. Kampanjen ble videre underbygget av Fremskrittspartiets leder og finansminister, Siv Jensen, da hun i sin tale på partiets valgkampåpning sa følgende: «Jo flere kommuner som sier nei, desto større mulighet er det for at avtalen ikke gjennomføres». Regjeringen har de siste to årene jobbet aktivt med bosettingsarbeidet, oppfordret flere kommuner til å ta imot flyktninger, og rekordmange flyktninger er bosatt i kommunene. Flere kommuner sier ja til å bosette flyktninger i 2015 utover opprinnelig vedtak, og er positive til å bidra i en dugnad for mennesker på flukt. Finansministerens uttalelser kan ikke tolkes som noe annet enn en oppfordring til kommunene om å si nei til å bosette flere flyktninger. Oppfordringen strider både med regjeringens tidligere budskap og praktiske arbeid knyttet til bosetting av flyktninger.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Som statsråd ser jeg det ikke som naturlig å kommentere enkeltelementer i Fremskrittspartiets valgkampmateriell.

Som integreringsminister arbeider jeg hver dag for å bosette flyktninger. I 2014 ble det bosatt 7 784 flyktninger, det vil si 19 prosent flere enn i 2013. Så langt i år, per 18. august, har kommunene vedtatt å bosette 9 858 flyktninger. 4 986 er allerede bosatt (per utgangen av juli). Dette er 22 prosent flere enn på samme tid i fjor, og er resultatet av et nært samarbeid mellom regjeringen og kommunene, og en bevisst satsing fra regjeringen på å bedre rammebetingelsene for bosettingsarbeidet. Likevel ser vi at antallet som venter i mottak øker.

Alle flyktninger som gis oppholdstillatelse i Norge, enten de er kommet som asylsøkere eller skal komme som overføringsflyktninger, skal bosettes i en kommune. Det gjelder selvsagt også flyktninger fra Syria. Per 31. juli i år var det 5 364 bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene. En stor andel av disse er fra Syria. I tillegg har Stortinget vedtatt at Norge i år skal gjenbosette 2 620 overføringsflyktninger, hvorav 2 000 skal være fra Syria.

Regjeringen har økt integreringstilskuddet med 300 millioner kroner, slik at tilskuddet nå dekker om lag 90 prosent av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter. Det har ikke vært tilsvarende god dekning siden 2009. Regjeringen har også økt Husbankens tilskuddsramme til utleieboliger med til sammen 260 millioner kroner. I tillegg er de særskilte tilskuddene i forbindelse med bosetting av flyktninger som har omfattende og langvarig behov for ekstra tilrettelegging og oppfølging som følge av helseutfordringer og lignende, økt vesentlig.

I årene 2011 – 2013, under den forrige regjeringen, økte antallet bosettingsklare flyktninger i mottakene fra 1 967 til 5 443. I løpet av 2014 klarte vi å redusere dette antallet med ca. 500 personer. I år har antallet gått noe opp igjen, men er fortsatt lavere enn ved utgangen av 2013.

Fra høsten 2014 til nå har jeg gjennomført åtte dialogmøter om bosetting av flyktninger med ordførere og rådmenn fra hele landet. I disse møtene har jeg orientert om situasjonen med et stort antall bosettingsklare flyktninger i mottakene. Jeg har også vektlagt hva regjeringen har gjort for å bedre rammebetingelsene for kommunenes innsats, og bedt om innspill på hva som skal til for at kommunene kan bosette flere flyktninger.

I slutten av april i år sendte jeg brev til alle landets kommuner og orienterte om det økende behovet for bosettingsplasser i kommunene. Videre ba jeg om tilbakemelding på hvilken kapasitet den enkelte kommune hadde.

Bosetting og integrering av flyktninger er en oppgave som må løses på kommunalt nivå, og er basert på frivillighet fra kommunenes side. I de nevnte dialogmøtene med ordførere og rådmenn har jeg vektlagt at bosetting og integrering av flyktninger fortsatt skal være basert på frivillighet fra kommunenes side, og at jeg selvsagt har respekt for hver enkelt kommunes vurdering av om og hvor mange flyktninger de har mulighet til å bosette. Selv om det nå ligger an til at kommunene i 2015 kommer til å bosette bortimot 10 000 flyktninger, så økte likevel antallet som venter i mottak i første halvår. Stortingets vedtak om å ta i mot til sammen 8 000 syriske overføringsflyktninger i år og de to neste årene gjør bosettingsarbeidet ekstra krevende og utfordrende.