Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1321 (2014-2015)
Innlevert: 18.08.2015
Sendt: 19.08.2015
Besvart: 31.08.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva er resultatet av den dialogen statsråden svarte Iselin Nybø 1. sept. 2014 at han hadde med Arbeids og Velferdsdirektoratet angående sykdommen Alopecia og økning av refusjon på parykker?

Begrunnelse

Ca. 1 % av det norske folk rammes av Alopecia, og kun en liten gruppe av disse rammes så hardt at de trenger parykk.

Det ytes stønader til anskaffelse/gjenanskaffelse til parykk iht. forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsprotese, øyeprotese og parykk fra 1997. Det fremgår av § 8 i forskriften at personer under 18 år får en stønad på inntil to individuelt tillagede parykker, eller inntil seks syntetiske parykker hvert kalenderår. Etter at man fyller 18 år kan man bare få stønad inntil kr 5470 per kalenderår til parykk.

Årlige utgifter til parykk av god kvalitet kommer på omtrent 30 000 - 50 000kr. Dette er prislappen på en parykk som holder ett år, eller totalsum hvis du har parykk av dårligere kvalitet, som må byttes ut oftere pga. slitasjen er større.

I tillegg må mange av disse pasientene påregne seg en kostnad på tatovering av øyebryn, kunstige øyenbryn og ev. hodeplagg. Med andre ord er utgiftene store for denne pasientgruppen.

Ingen får forvarsel om en slik sykdom og kan bygge seg opp kapital til å mestre denne økonomiske byrden, og er en student har man iallfall ikke denne muligheten.

Mange unge med denne sykdommen gruer seg til å bli 18 år, fordi de vet at de ikke vil kunne ha den standarden på parykk som de har hatt frem til nå, med mindre de har foreldre eller andre somstiller opp og betaler.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Som representanten viser til, svarte jeg på et spørsmål vedrørende samme problemstilling høsten 2014. Vi har nå mottatt vurderingen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Som det er pekt på, kan det være kostbart å anskaffe parykk. Særlig for unge mennesker som ikke har kommet inn i arbeidslivet, er kostnaden stor.

Jeg ser at det er utfordrende særlig for unge mennesker å anskaffe parykker i den prisklasse representanten viser til, og at det er et hensyn som må vektlegges når satsene vurderes i tiden fremover. En slik eventuell økning av satsene har imidlertid budsjettmessig effekt, og må dermed vurderes opp mot andre og viktige tiltak. Det ber derfor naturlig å vurdere dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.