Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1334 (2014-2015)
Innlevert: 21.08.2015
Sendt: 21.08.2015
Besvart: 27.08.2015 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I år meldes det om svært lave fangster under makrellfisket utenfor Sogn og Fjordane. Det mistenkes sterkt at seismikk og leting etter olje er årsaken ettersom seismikkskytingen i området fortsatte tross for Fiskeri direktoratets (FD) fraråding og anmodninger om å stoppe.
Hvordan vil statsråden sikre at fremtidig sesongfiske ikke forstyrres av seismikk, vil Statsråden ta til orde for et forbud mot seismikk i fiskeperioden, og vil statsråden arbeide for at et slikt forbud håndheves av FD?

Begrunnelse

Fiske har formet Norge som nasjon og er grunnen til at vi har bosetning langs hele kysten. I Måløy i Sogn og Fjordane samles det hvert år fiskere fra hele landet for å dorgefiske etter makrell. I år har seismikkaktiviteter i området utvilsomt skremt vekk fisken og endret fiskens atferd slik at den ikke samler seg i stim men opptrer mer spredt. Dette fører til at det blir langt vanskeligere å dorgefiske.
Fiske er en fornybar ressurs og verdiskapningen herfra er viktig for lokalsamfunnene og Norge. I motsetning til oljeindustrien er fiskerinæringen en fornybar næring som utvilsomt vil være med på å opprettholde norsk økonomi og bosetningsmønster i overskuelig framtid. Leting etter nye oljeforekomster på bekostning av sesongbetont fiske fremstår en forvaltning basert på kortsiktig tankegang. Det vil ta lang tid før eventuelle nye oljeforekomster vil kunne bidra til verdiskaping, og det er omstridt om nye oljefelt kan igangsettes etter 2030 uten at det kommer i strid med vedtatte klimamål. Det fremstår som helt feil prioritering når leting etter mulige fremtidige oljeressurser med en usikker verdiskapning om 20-30 år, skal gå på bekostning av sesongbetont fiske og pågående næringsaktivitet. I det minste burde det vært mulig å følge rådene fra fagdirektoratet om å utsette seismikkskytingen.
Et enkelt og lett gjennomførbart tiltak i dette tilfellet er å forby all seismikkskyting i områder der vi vet at det tradisjonelt har vært mye makrell fra og med 15. juli og til makrellfisket er over. Dette bør gjøres allerede fra og med neste år og vil føre til at det er mulig for begge næringer å eksistere samtidig. I år holdt seismikkskytingen på selv etter gjentatte råd om stopp fra Fiskeridirektoratet. Dolphin Geophysical AS stoppet ikke seismikkskytingen før 18. august kl. 19:29 etter av pålegg fra Oljedirektoratet, som følger av råd fra Fiskeridirektoratet om umiddelbar stopp. Dette reiser tvil om Oljedirektoratet alene er rette instans til å håndheve aktivitet som går utover fiske. Dersom Fiskeridirektoratet hadde kunnet håndheve tillatelsen for når det kan skytes med seismikk, ville dette skjedd på grunnlag av kunnskap om fiske og fiskens vandremønstre, ikke oljenæringens behov for letevirksomhet. Det har vært kommet til enigheter mellom oljenæringen og fiskerinæringen angående seismikk før, men nå har tydeligvis konflikten blusset opp igjen. I dette tilfellet har bare oljeindustrien overlevelsesevne, mens flere makrellfiskere mister en vesentlig del av sin årsinntekt grunnet dette.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Petroleumsnæringen og fiskerinæringen er to viktige næringer for Norge. Begge næringene skaper store økonomiske verdier og mange arbeidsplasser. Helt fra petroleumsvirksomheten i Norge startet på slutten av 1960-tallet, har det vært et viktig mål for myndighetene å sikre god sameksistens, der begge næringer kan utøve sin virksomhet. Respekt for hverandres arbeid og retten til å arbeide på norsk sokkel er en forutsetning for godt samarbeid. Sameksistens innebærer at begge næringene tilpasser seg hverandre, og erfaringene viser at fiskeri- og petroleumsvirksomheten kan leve side om side på havet. Det har ikke vært uten problemer, men man har i de aller fleste situasjoner kommet frem til minnelige løsninger. Aktørene i næringene har etablert flere arenaer for systematisk dialog.
De siste årene har omfanget av seismiske undersøkelser på norsk sokkel økt. Økt seismikkomfang har også ført til flere tilfeller av interessemotsetninger mellom fiskefartøy og seismikkfartøy. Myndighetene har derfor gjennomført flere endringer i regelverket for å bedre sameksistensen på havet. Det er innført krav om sporing av seismikkfartøy, krav om fiskerikyndig om bord på seismikkfartøy, og også tids- og områdebegrensninger for innsamling av seismiske data. Likevel ser vi at seismikkundersøkelser til tider vil kunne påføre fiskere ulemper. Petroleumsloven har derfor særlige regler om erstatning til norske fiskere for økonomisk tap som følger av bl.a. seismikkinnsamlinger.
Petroleumsvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte, og i sameksistens med andre næringer. Dette er et viktig og overordnet forsvarlighetskrav som er lovfestet i petroleumsloven. Med hensyn til fiskerinæringen betyr dette at rettighetshaver i forkant av en seismisk undersøkelse må ta stilling til om undersøkelsen kunne vært foretatt på et annet sted, til en annen tid eller på en annen måte som ville vært bedre for fiskerne, uten at dette vil ha for vesentlige praktiske eller økonomiske konsekvenser for rettighetshaver. Det er viktig at rettighetshaver synliggjør og dokumenterer at de har gjort slike vurderinger.
I tillegg anbefaler norske myndigheter og fiskeri- og petroleumsnæringens bransjeorganisasjoner at planleggingen av seismikkinnsamling starter tidlig for å unngå konflikter, gjerne året i forveien. Videre har både Norsk olje og gass og regjeringen utgitt henholdsvis retningslinjer og en veileder for sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsindustrien ved seismiske undersøkelser. Myndighetene forutsetter at petroleumsindustrien følger retningslinjene lojalt.
Det kan imidlertid ikke forventes at alle seismikkinnsamlinger bare skal foregå i perioder med lite fiskeriaktivitet. Værforhold og tidsbegrensninger på grunn av for eksempel gyting og gytevandring kan gjøre at rettighetshaver har en svært begrenset tidsperiode til å gjennomføre undersøkelsene på, og således må gjennomføre undersøkelsene selv om det er vesentlig fiskeriaktivitet i området. I tillegg er det vanskelig å si med sikkerhet når og hvor innsiget av fisk vil inntreffe neste år.
Hva gjelder situasjoner hvor Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet blir uenige om en undersøkelse bør gjennomføres som innmeldt eller ikke, så har myndighetene blitt enige om retningslinjer for å sikre en helhetlig vurdering av slike saker, samt en rask avklaring. Retningslinjene legger til rette for at sakene løftes til direktørnivå hos direktoratene, og dersom det heller ikke der oppnås enighet, skal Oljedirektoratet løfte saken til OED for avgjørelse i samråd med NFD. NFD og OED legger til grunn at direktoratene gjør sitt ytterste for å avklare uenighet på direktoratsnivå, og at det bare unntaksvis er behov for å løfte sakene til departementsnivå. Dette er en ordning som etter min mening fungerer godt.
Avslutningsvis vil jeg også peke på at oppstart av makrellfiske er noe som varierer i stor grad fra år til år, og at innsiget av makrell i år har vært sent.