Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1337 (2014-2015)
Innlevert: 21.08.2015
Sendt: 24.08.2015
Besvart: 04.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Er helseministeren enig i at "Hospitals in a changing Europe" oppgir at økonomiske fordeler stort sett er oppbrukt etter 100-200 senger i et sykehus, at studien her referer til USA og Storbritannia, samt at rapporten ikke oppgir noen positiv konklusiv effekt av volum på kvalitet?

Begrunnelse

I svar til undertegnende 05.06.2015 skriver Helseministeren:

"European Observatory on Health Systems and Policies ga i 2002 ut rapporten "Hospitals in a changing Europe". Rapporten gjør en kunnskapsoppsummering av forholdet mellom sykehusstørrelse, driftsøkonomi og kvalitet, og sier at internasjonal litteratur konkluderer med at minimumsstørrelsen på et generelt akuttsykehus bør være 200 senger. I Norge er det i dag 2,1 senger pr 1000 innbyggere. Dvs. at et sykehus på 200 senger tilsvarer et opptaksområde på omtrent 100 000."



Går en til kilden statsråden oppgir er det rimelig klart at tallet 200 senger for akuttsykehus viser til effekt på økonomi og ikke kvalitet (s.101-110)

Rapporten tar også forbehold om at 200 senger referer til sykehusorganiseringen i Storbritannia og USA og ikke uten videre kan generaliseres (s. 104) og at det ikke finnes forskningsbaserte bevis for at små sykehus ikke kan være kostnadseffektive og levere gode tjenester for pasientene (s. 114). Det oppgis ingen positiv konklusiv effekt av volum på kvalitet - heller motsatt. En rekke eksempler og studier trekkes frem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det foreligger få vitenskapelige studier som sammenlikner akuttsykehus av ulik størrelse. Rapporten "Hospitals in a changing Europe" (2002) fra WHO/European Observatory har et kapittel med tittelen "Are bigger hospitals better?" I kapittelet oppsummeres tilgjengelig kunnskap om fordeler og ulemper med større og mindre sykehus. Forfatteren konkluderer, slik representanten Toppe påpeker, med at stordriftsfordelene er oppbrukt når sengetallet i sykehus overstiger 100-200. Forfatteren viser imidlertid til litteratur som antyder at et generelt akuttsykehus bør ha minimum 200 senger. Tallet baserer seg hovedsakelig på studier fra USA og Storbritannia. Vurderingen er ikke begrunnet driftsøkonomisk, men er en helhetsvurdering av hva som må være minstekrav til bemanning og utstyr for å kunne tilby den kjernen av komplementære tjenester som karakteriserer et generelt akuttsykehus.

Når det gjelder forholdet mellom pasientvolum og kvalitet i pasientbehandlingen, viser forfatteren til studier gjort før 2002, og konkluderer med at pasientvolum er en for grov indikator til at den alene kan brukes som grunnlag for å planlegge sykehustjenester. På dette området kommer det imidlertid stadig ny kunnskap. Jeg har derfor bedt Kunnskapssenteret om en oppsummering av tilgjengelig kunnskap om forholdet mellom pasientvolum og kvalitet i forbindelse med arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. I sin oppsummering sier Kunnskapssenteret:

"Samlet sett foreligger flere oppdaterte systematiske oversikter på dette feltet (2010-2014). Resultatene ser gjennomgående ut til å være at en finner en ganske overbevisende sammenheng mellom volum og kvalitet (ofte målt som overlevelse)."

Det er imidlertid, ifølge Kunnskapssenteret, vanskelig å være sikker på om dette bare er en effekt av pasientvolum. I ulik grad er det i disse studiene korrigert for forhold som pasientsammensetning, antall kirurger, kirurgens erfaring og år i praksis, størrelse på sykehus etc.