Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1338 (2014-2015)
Innlevert: 21.08.2015
Sendt: 24.08.2015
Besvart: 04.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan helseministeren redegjøre for hva slags beleggsprosent helseforetakene planlegger for i alle sykehus som er under planlegging i Norge, eksempelvis sykehusutredningene for Innlandet, Nordmøre og Romsdal, Stavanger, OUS, Finnmarksykehuset?

Begrunnelse

Gjennomsnittsbelegget i norske sykehus er over 90 prosent. Det er godt over internasjonalt anbefalte øvre grenser for forsvarlighet. I England er grensen for forsvarlighet satt til 85 %. En ny tysk undersøkelse viser at når pasientbelegget blir over 92,5 prosent øker dødeligheten signifikant. I svar på skiftelig spørsmål fra undertegnende 19.02.2015 oppga ministeren at Østfoldsykehuset planlegges for 90 %.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For planlegging av kapasitetsbehov i sykehusbygg er det utarbeidet "Ny fremskrivingsmodell for aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus". Fremskrivingsmodellen for planlegging av sykehus er utviklet av SINTEF på vegne av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging og forvaltes og vedlikeholdes fra 2015 av Sykehusbygg HF.

Det er videre utarbeidet egen veileder for hvordan modellen skal brukes. Beleggsprosenten er knyttet til en rekke behandlingsforløp basert på kodeverk, avhengig av funksjonene sykehuset under planlegging skal tilby. Dette varierer fra universitetssykehus gjennom store lokalsykehus til mindre lokalsykehus.

Helse Nord opplyser at de legger til grunn en forutsetning om beleggsprosent på 80-85 % for prosjekter som de har planlagt de siste årene. Helse Midt-Norge opplyser at det vil bli planlagt for en beleggsprosent på 85 % for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Også i Helse Vest planlegger alle foretakene med en beleggsprosent på 85 % for somatiske senger. I Helse Fonna HF planlegges det i tillegg med 90 % belegg innen voksenpsykiatri, 80 % i observasjonsposter og 70 % for barneavdelinger. Helse Sør-Øst har et styrevedtak som tilsier: Ved planlegging og godkjenning av utbyggingsprosjekter beholdes høy utnyttelsesgrad som grunnforutsetning. Høy utnyttelsesgrad er her definert som utnyttelsesgrad på 90 % for normalsenger, 80 % for observasjonsplasser og 75 % for pasienthotellsenger.

Utnyttelsesgrader for senger i normalsengeområder som er satt til 85 % tilsvarer fullt belegg i 310 dager pr år, mens 90 % belegg tilsvarer fullt belegg 328 dager i året. En beleggsprosent mindre enn 100 % benyttes for å ta hensyn til noe redusert drift i helger og høytider, og at det er behov for en buffer for variasjoner i belegg.

I normalsengeområder med svært høy andel elektivt innlagte pasienter er belegget i helger og høytider lavt og en vil derfor ligge under et gjennomsnittlig belegg i 85 %. Det samme gjelder for enheter med svært stor variasjoner i øyeblikkelig hjelp og hvor det kreves en større buffer for å unngå mye overbelegg, f.eks. barneavdelinger. Motsatt vil medisinske sengeposter med 70-80 % øyeblikkelig-hjelp kunne holde tilnærmet 100 % belegg. Ulikheter i faktisk belegg kan kompenseres med fleksibel bruk av senger på tvers av avdelinger.

Alle de regionale helseforetakene har over flere år arbeidet med å legge et godt grunnlag for å utvikle riktig kapasitet på spesialisthelsetjenestene i regionen. Planlegging av helsetjenestetilbud og behandlingskapasitet er en kompleks og krevende oppgave. Likeledes er investeringer i sykehusbygg omfattende og krever lang planlegging, finansiell bærekraft og prioritering. Følsomheten for endring må vurderes, og det må sikres tilstrekkelig fleksibilitet for å håndtere eventuelle endrede forutsetninger. I en situasjon med økende befolkningsvekst og endringer i tilbud og etterspørsel er det viktig å sikre god og effektiv ressursutnyttelse og bidra til riktig prioritering.

Jeg har merket meg at det også i mediebildet benyttes noe ulike definisjoner og begreper, samt at det gjøres sammenligninger på tvers av landegrenser. Ved sammenligning mellom sykehus på tvers av landegrenser bør en i tillegg til å klargjøre definisjoner og begreper, kommentere struktur i det samlede helsetilbudet, herunder kapasitet i primærhelsetjenestetilbudet og status på arbeid med samhandling. Videre er det av betydning hvorvidt rehabiliteringspasienter og langtidsliggere inngår i tjenestetilbudet og statistikkgrunnlaget. Det arbeides nasjonalt, regionalt og i helseforetakene med forbedring av styringsinformasjon og indikatorer.