Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1343 (2014-2015)
Innlevert: 24.08.2015
Sendt: 24.08.2015
Besvart: 31.08.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Ved konvertering av fritidsbolig til bolig, forekommer det at mange av kravene er unødig strenge.
Har det skjedd noen endringer i dette i forbindelse med revidering av plan- og bygningsloven, og ser statsråden behov for endringer med sikte på å ivareta balansen mellom faglig og politiske dokumenterte krav og forenkling?

Begrunnelse

Jeg har mottatt flere henvendelser og spørsmål når det gjelder forenkling av TEK 10 som omhandler konvertering fra fritidsbolig til bolig til ny TEK 15. TEK 10 gjelder primært boliger, men det oppstår flere spørsmål rundt om i kommunene når det gjelder konvertering fra hytte til bolig, noe som særlig er aktuelt i de såkalte "hyttekommunene".

Det må selvsagt være visse krav når hytter skal konverteres, men noen av kravene blir opplevd som urimelige. Det kan for eksempel være krav om skifte av vinduer og andre standarder som ellers er godkjent i andre boliger som kan være av relativt ny alder. Det kan også forekomme ulik praksis i kommunene.

Hvis hyttekonvertering skal vurderes etter TEK 10, kan det bli ganske omfattende. Det må vurderes å skille mellom hva som er vesentlig og uvesentlig. Hvis en hytte f.eks. er bygget i 2003 etter TEK 7 med godkjent vann, renseanlegg og pipe, burde det kanskje være greit. Hvis det blir for krevende, kan vi risikere at færre søker om omregulering fra hytte til helårshus. Det vil være i motstrid til ønske om bosetting, og vi kan risikere uryddige forhold.

KrF mener det er viktig å finne en god balanse i disse sakene. Hytter må ikke bli en lettvint snarvei til helårsbolig, men konvertering må heller ikke bli urimelig vanskelig.

Nedenfor er noen eksempler jeg har fått tilbakemelding på som har vært krevende å oppfylle:

1. Dokumentasjon på hyttas standard (tegninger osv.). Tegninger finnes kanskje ikke.

2. Kost/nytte-vurdering: Oversikt over mangler som kreves endret for å oppfylle TEK 10. Slike avvik skal kostnadsberegnes, og man må vise til "uforholdsmessige kostnader" for å få godkjent en omregulering uten å måtte bygge om hytta. Erfaringen så langt er at flere firmaer sier nei til en slik jobb, ettersom det ofte ikke medfører et konkret byggeoppdrag - men bare lages et papir som tilfredsstiller forskriftene. Jobben blir derfor fort kostbar, om man i det hele tatt får noen til å utføre den.

3. Energirapport: Endel er blitt bedt om å tilleggsdokumentere U-verdiene på alle bygningsmaterialer. Selv om en hytte er bygget i 2003, kan det koste ca. en halv million å få tilfredsstillende U-verdier i hele bygningen. Å skifte alle vinduene i samme hytte vil fort beløpe seg til rundt 100 000 kroner. Hytta kan allerede ha både varmepumpe og rentbrennende ovn, og har aldri hatt problemer med å holde varmen. Utfra et helhetsperspektiv for både miljø, energibruk, kostnad og ulempe, må samfunnet også regne inn forhold omkring bytting av ruter, destruering og gjenbruk av de gamle vinduene, frakt av materialer etc., i tillegg til kostnadene ved selve jobben.

Jeg vil sette stor pris på å få en faglig og politisk vurdering av dette saksområdet fra regjeringen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har et tydelig mål om at det skal bli rimeligere og enklere å bygge nye boliger. Vi har derfor gjennomført en rekke forenklinger av byggereglene. I forenklingsarbeidet ser vi også på krav som stilles ved arbeid i eksisterende bygningsmasse. Vi har nylig hatt på høring forslag til endringer i regelverket som vil gjøre det enklere for boligeiere å bruke hele boligen sin. Dette omfatter blant annet lemping av en del tekniske krav hvis du skal ta i bruk loft eller kjeller til boligareal. I praksis betyr dette at boligeiere vil slippe å oppfylle blant annet strenge energikrav, krav til tilgjengelighet og planløsning når de tar i bruk kjeller eller loft i egen bolig til for eksempel stue eller arbeidsrom, eller ønsker å leie ut. Endring av krav ved bruksendring til nytt formål har så langt ikke vært en del av regjeringens arbeid med en enklere hverdag. Dersom du ønsker å bruke et bygg til et annet formål enn det du opprinnelig fikk tillatelse til, så må du søke om bruksendring. Det følger av plan- og bygningsloven § 31-2 at søknadspliktige tiltak på eksisterende bygg i utgangspunktet skal oppfylle kravene i plan- og bygningslovgivningen. Bruksendring omfattes av dette. Jeg mener det er et hensiktsmessig utgangspunkt at når bygg endrer formål og bruk, må det også gjøres endringer slik at bygget oppfyller samme krav som andre nyetableringer med samme formål. Årsaken er at ny bruk kan ha en helt annen påvirkning på omgivelsene enn opprinnelig tenkt, for eksempel fordi det blir mer trafikk og endret struktur i nærmiljøet. Ny bruk kan også innebære behov for en ny vurdering av brannsikring og andre forutsetninger i bygget.

Fritidsboliger har en annen og mer begrenset bruk enn boliger, det er derfor noe mindre omfattende krav til fritidsboliger. For eksempel er det unntak i loven fra plikten til å knytte seg til offentlig vann- og avløpsledning. I tillegg er det i byggteknisk forskrift (TEK10) flere unntak fra tekniske krav for fritidsboliger med en boenhet. Også i tidligere teknisk forskrift var krav til fritidsboliger mindre omfattende enn krav til boliger.

Bruksendring av en fritidsbolig til bolig vil si at det lages en ny bolig, og dette likestilles med annen etablering av ny bolig. Jeg ser i utgangspunktet ikke grunn til at dette skal behandles forskjellig. Det er heller ikke ønskelig å legge til rette for omgåelse der det kan søkes om oppføring av fritidsboliger som så bruksendres til bolig.

Nødvendige endringer som må gjøres for å oppgradere en fritidsbolig til bolig kan medføre store kostnader, på samme måte som det å bygge en ny bolig ellers også vil. Ombygging av eksisterende bygg kan i noen tilfeller medføre urimelig store kostnader, det er derfor gitt en unntaksbestemmelse som muliggjør fritak fra krav ved "uforholdsmessig kostnad". Jeg mener det er en hensiktsmessig og ryddig innretning at kravene i plan- og bygningslovgivningen i utgangspunktet skal oppfylles ved bruksendring, men at det kan gjøres unntak fra krav som er uforholdsmessig kostnadskrevende etter en konkret vurdering.

Regjeringen har satt i gang en helhetlig gjennomgang av TEK10 for å forbedre og forenkle forskriften. Reduserte krav til nybygg vil også medføre reduserte krav til bruksendring, dette kan bidra til at det i fremtiden vil være lettere å bruksendre en fritidsbolig til bolig. Det vil være naturlig at de problemstillingene du reiser vurderes i sammenheng med departementets arbeid med forenkling av regelverket.