Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1347 (2014-2015)
Innlevert: 25.08.2015
Sendt: 25.08.2015
Besvart: 04.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hvor mange personer har gjennomgått organtransplantasjoner som følge av blåskjellforgiftning sammenlignet med soppforgiftninger i Norge de siste 15 årene, og hva er den prinsipielle begrunnelsen for at det gis betydelig støtte for å sikre mattryggheten til private blåskjellsankere, men ikke til de som plukker sopp?

Begrunnelse

I sitt svar på mitt spørsmål vedrørende soppkontroller 24.08.2015, peker statsråd Høie på at det er den enkeltes ansvar å sikre at soppen man spiser ikke er giftig. Det er jeg enig i, og det gjelder på nær sagt alle områder, at hver enkelt har et ansvar for sitt eget liv.

Likevel er det slik at samfunnet stiller opp med råd, veiledning og tiltak på en lang rekke områder, dels fordi vi ønsker et varmere samfunn der ikke alle bare skal være sin egen lykkes smed, og dels fordi forebygging lønner seg samfunnsøkonomisk. Derfor gis det offentlig støtte til blåskjellvarselet for båtfolket, til kontroll av elgkjøtt for eget konsum hos elgjegere i Hedmark, til Røde Kors for å drive fjellredning, til tiltak for å få folk til å slutte å røyke og spise sunnere mat – og en lang rekke andre tiltak, der folk i utgangspunktet har et selvstendig ansvar.

Vi har et offentlig budsjett på nesten 1,2 milliarder til mattrygghet i Norge, og det drives mye fornuftig innsats for forebygging på mange områder i samfunnet.

I Norge har vi et helsevesen betalt av det offentlige, og bare av den grunn er det en selvstendig grunn til at det offentlige også bør legge til rette for at det drives utstrakt forebygging, noe både den nylig fremlagte folkehelsemeldingen og Stortingets behandling understreker.

Undertegnede stiller seg undrende til at statsråden i sitt svar betviler effekten av soppkontrollene, og samtidig berømmer arbeidet. Når 300 kurver med giftig sopp ble sortert ut ved kontroller i fjor, og

soppkontrollørene rapporterer, basert på samtaler med kurvenes eiere, at flere helt sikkert ville tatt disse kurvene med seg hjem og spist innholdet, er det grunn til å tro at dett er et godt forebyggende tiltak. Selv om noe ikke er dokumentert, så betyr ikke det at det ikke har effekt. Det vil gjelde for mange områder innen forebygging at det er vanskelig å dokumentere effekter.

I 2007 var det en statlig støtte som ble avviklet. I tillegg har det både før og etter 2007 vært noe lokal, tilfeldig økonomisk støtte. Statsråden peker på at det ikke er soppkontroller over hele landet. Tilbudet er landsomfattende, men finnes ikke på ethvert sted og har vært nedadgående på grunn av manglende ressurser. Norges sopp- og nyttevekstforbund vil imidlertid med en meget beskjeden støtte på 1,5 millioner være i stand til å trappe opp virksomheten vesentlig over hele landet sammenlignet med de senere års «sultefôring».

Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på soppkontroller og andre forebyggende helsetiltak. Mange slike tiltak har, i likhet med soppkontroller, en dobbelt positiv effekt: man forebygger risiko og skade, og understøtter helsefremmende tiltak, som friluftsliv og matglede.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har nylig besvart skriftlig spørsmål nr. 1296 fra representanten Kjenseth om blant annet soppforgiftninger og soppkontroll. Jeg viser til svaret jeg ga 24. august 2015.

Som jeg nevnte i svaret, mener jeg den enkelte selv må ta et eget ansvar for at selvplukket sopp er trygg å spise. Dette handler om å ha tilstrekkelig kunnskap selv eller å søke kunnskap hos andre om spiselige og giftige sopparter.

Representanten Kjenseth spør hvorfor det gis økonomisk støtte til blåskjellvarselet og ikke til soppkontroller. Jeg mener det blir feil å sammenligne soppkontrollene med blåskjellvarselet, som Mattilsynet gir ut. Det er en viktig forskjell her. Man kan lære seg forskjellen på spiselige og giftige sopparter. Når det gjelder blåskjell derimot, kan man ikke selv se noen forskjell på spiselige skjell og skjell som inneholder gift. Blåskjellene lever av å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper kan produsere giftstoffer, som så kan konsentreres i skjellene. Skjellene vil dermed bli giftige for mennesker å spise.

Mattilsynet tar vannprøver fra en rekke steder langs kysten og sender disse til marinbiologer som undersøker prøvene for forekomst av giftproduserende alger. Ved forekomst av giftproduserende alger i vannprøvene, analyseres blåskjell kjemisk for å avdekke mulig innhold av algegifter. Resultatene publiseres i Mattilsynets blåskjellvarsel. Det er ikke mulig for folk flest å vurdere mengden giftproduserende alger ved kun å se på vannet eller ved å se på skjellene. Det kreves særskilt kompetanse og analyse for å vurdere om skjellene er giftige.

Representanten Kjenseth spør hvor mange personer som har gjennomgått organtransplantasjoner som følge av blåskjellforgiftning, sammenlignet med soppforgiftninger i Norge de siste 15 årene. Departementet har vært i kontakt med Helsedirektoratet og Oslo Universitets-sykehus HF (OUS) om spørsmålet. Helsedirektoratet opplyser at de medisinske kodeverkene ikke er spesifikke nok til å kunne skille ut tilfeller knyttet til blåskjell- eller soppforgiftning basert på opplysninger i Norsk pasientregister. OUS opplyser at det ikke er gjennomført transplantasjoner på sykehuset som følge av giftige blåskjell. Jeg viser for øvrig til mitt svar 24. august når det gjelder soppforgiftninger. Jeg vil samtidig tilføye at jeg ikke er kjent med at giftige blåskjell gir organskader som kan behandles med organtransplantasjon. Giftige blåskjell kan likevel være svært helseskadelige siden de både kan inneholde nervegifter og giftstoffer som kan skade hjernecellene og gi varig hukommelsestap i tillegg til å kunne gi diaré.

Jeg viste i mitt forrige svar til at Matportalen har gode råd om plukking og tilberedning av sopp. På samme måte har Matportalen egne temasider om blåskjellvarsel.

Som jeg nevnte i mitt forrige svar vil jeg ikke innføre en offentlig økonomisk støtteordning for soppkontroll under Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg er for øvrig gjort kjent med at organisasjonen Norges sopp- og nyttevekstforening mottar økonomisk støtte fra Miljødirektoratet.