Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1358 (2014-2015)
Innlevert: 26.08.2015
Sendt: 26.08.2015
Besvart: 02.09.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden at hensynet til livskvalitet for befolkningen og lokal næringsvirksomhet tilsier at ulven som har angrepet på sau på innmarksbeite i Elverum bør felles?

Begrunnelse

En ulv har angrepet sau på innmarksbeite innenfor et elektrisk gjerde inne i et boligområde i Elverum. Frem til 2005 hadde saueeieren dyra på utmarksbeite. Etter 2005 har dyra vært på innmarksbeite på grunn av store rovdyrtap for å forebygge ytterligere tap. Innmarksbeitet som nå benyttes ligger helt inntil bebodd bebyggelse. Dyreeieren har også satt opp lamper for å forsøke å forhindre ytterligere rovdyrangrep.
Elverum kommune har i løpet av de to siste årene opplevd å få fire avslag på søknad om å felle en bjørn som har oppholdt seg nært bebyggelse og beitedyr.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Den todelte målsettingen om at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge, står sentralt i rovviltforliket av 2011 som et enstemmig Storting står bak. En arealdifferensiert forvaltning er et sentralt prinsipp for best mulig oppnåelse av denne målsettingen. Det vil si at landet deles inn i ulike soner underlagt ulike forvaltningsregimer. I områder der beitenæringen har prioritert skal terskelen være lav for å tillate uttak av rovdyr som gjør skade. I områder der rovdyr har prioritet skal beitenæringen tilpasses rovdyrene, og terskelen for uttak skal være høy. Det aktuelle området i Elverum er innenfor den nasjonalt fastsatte ulvesonen og Stortinget har bestemt at bestandsmålet for ulv skal nås innenfor sonen.
Det er ikke utelukket å åpne for felling av rovdyr innenfor prioriterte rovdyrområder, men terskelen skal som nevnt være høy. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og bestandssituasjonen for arten og skadenes omfang er blant vurderingstemaene. I områder med fast etablering av ulv er det også nødvendig å ta hensyn til eventuelle valpers overlevelse dersom foreldredyr vurderes felt. Ut fra de senest rapporterte tallene fra Rovdata er ulvebestanden under det vedtatte bestandsmålet for ulv.
I den konkret saken det vises til er jeg kjent med at en gårdbruker på Vestre Hernes har mistet et lam som ble gjenfunnet like utenfor et inngjerdet innmarksbeite like ved gården. Statens naturoppsyn har undersøkt lammet og vurdert det som en usikker ulveskade. Beitet var sikret delvis med strømgjerde og sauenetting, men sikringen var ikke i henhold til det som er definert som et rovviltavvisende gjerde. Av Fylkesmannens vedtak framgår det at dyreeier har fått tilskudd til å sette opp rovviltavvisende gjerder, blant annet i 2011.
Systemet ved skadefelling er at Fylkesmannen som skal behandle og avgjøre søknader. Eventuelle klager behandles av Miljødirektoratet. I den aktuelle saken mottok Fylkesmannen søknad om fellingstillatelse på ulv i Hernes i Elverum kommune 25. august. Foreløpig avslag på søknaden ble sendt fra Fylkesmannen samme dag, og endelig vedtak om avslag ble fattet 27. august. På nåværende tidspunkt er det så langt jeg kjenner til ikke mottatt noen klage på vedtaket. En eventuell klage skal behandles av Miljødirektoratet. Jeg har tillit til at forvaltningen på rovviltfeltet gjør grundige og gode vurderinger.