Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1368 (2014-2015)
Innlevert: 28.08.2015
Sendt: 28.08.2015
Besvart: 04.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Oppfølging av spørsmål 1303 om kriterier for å kunne gi blod som oppfattes som legningsdiskriminerende. Ministeren mener at homofile menn som har hatt sex med menn én gang i sitt liv aldri skal kunne gi blod, mens kvinner som har hatt sex med HIV-positive menn kun har 6 mnd. karantene. Heteroseksuelle menn som smittes i utlandet, spesielt i Thailand, utgjør en betydelig andel nysmittede og har også karantene på 6 mnd.
Vil ministeren ta initiativ til å revurderer kriteriene ut fra reell risikoatferd og ikke legning?

Begrunnelse

Presiserer på nytt at risikoen for HIV/aids blant homofile menn er høyere og derfor bør ha karantene for å kunne gi blod. For at utvelgelseskriteriene ikke skal oppfattes som legningsdiskriminerende så bør karantene bestemmelsene være likeverdige med hensyn til risikoatferd for økt fare for HIV/aidssmitte. Dagens praksis med at kvinner som har sex med HIV positive menn har karantene i 6 mnd. virker ikke rimelig dersom en sammenligner med homofile som har levd i stabile parforhold eller har hatt en seksuell opplevelse for 20 år siden. Det samme med menn som har hatt sex i utlandet og spesielt Thailand. De har også 6 mnd. karantene. Kriteriene for hva som er risikoatferd bør være kunnskapsbaserte.
Folkehelseinstituttet rapporterer per 31. des. 2014 at det i Norge ble diagnostisert 249 nye hivsmittede. De viser blant annet til at hivtallene har vært relativt stabile de siste 10 år men at innvandrere utgjør nærmere 50 % av hivtilfellene som diagnostiseres hvert år.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsministerens oppgave er å passe på at transfusjonstjenesten er trygg, og at den ikke blir mindre trygg. Av ressurshensyn vurderer blodbankene risiko for hele grupper. Dette kan oppleves som urettferdig for noen, men det har i praksis vist å gi den ønskede sikkerheten.
Som i de fleste europeiske land ble retningslinjene for blodgivning i Norge etablert for flere år siden da hiv-epidemien hadde etablert seg først og fremst blant menn som har sex med menn (MSM). Det foreligger i dag grunner for å vurdere enkelte endringer i kriteriene, som for eksempel for de som har praktisert MSM for flere år siden. På denne bakgrunn ble kriteriene for blodgivning for MSM diskutert av Helsedirektoratets fagråd i april i år. Fagrådet tilrådet ingen endring fordi det de facto er større risiko for å erverve hiv blant gruppen MSM enn blant gruppen heterofile kvinner, også om disse har hatt sex med menn med hiv. I et hvert tilfelle tilrår fagrådet NAT-testing, som ikke benyttes i Norge i dag, dersom noen av kriteriene for MSM endres. Når det gjelder MSM i stabile forhold er begrunnelsen at blodgiver kun kan gå god for egen atferd, og kan i en intervjusituasjon ikke garantere for partnerens atferd.
Det har vært stilt spørsmål om det finnes likeverdige alternativer til gruppevurderinger når det gjelder seksuell atferd. Et teoretisk alternativ ville være å innføre meget detaljerte og intime spørsmål knyttet til seksuell aktivitet, herunder selve sexakten, til hver enkelt blodgiver. Det ville være svært ressurskrevende og trolig vanskelig for de som intervjues. Ingen land kan vise til at slike detaljerte spørsmål har vært gjennomførbare.
Fagmiljøet er vel kjent med innvendingene mot utvelgelseskriteriene, og forslag til endringer diskuteres og vurderes fortløpende.