Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1372 (2014-2015)
Innlevert: 28.08.2015
Sendt: 31.08.2015
Besvart: 08.09.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Det vises til presentasjonen som statsråd Sanner holdt på NHOs Småting med oversikt over utfall av innsigelsessaker under forrige og nåværende regjering.
Hvor mye areal er omdisponert til annet enn landbruk i sakene som ligger til grunn for illustrasjonen?

Begrunnelse

Det bes om en kort beskrivelse av hver av sakene som ligger til grunn for illustrasjonen. Samt hvor mye matjord som ville blitt omdisponert om innsigelsene ble tatt til følge og hvor mye matjord som til slutt ble omregulert til annet enn matjord i hver av sakene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I spørsmålet fra stortingsrepresentant Geir Pollestad vises til en plansje fra juni 2015 som viser resultatet av departementets behandling av innsigelsessaker knyttet til næringsliv og arbeidsplasser under den forrige og nåværende regjeringen. Grunnlaget for plansjen er 82 saker knyttet til næringsarealer avgjort under den rødgrønne regjering, og 16 saker under nåværende regjering. Plansjen viser at kommunene under rødgrønn regjering fikk fullt gjennomslag for sine planvedtak i ca. en fjerdedel av sakene, mens innsigelsene ble tatt til følge i rundt halvparten av sakene. I rundt en fjerdedel av sakene ble innsigelsene delvis tatt til følge. Under nåværende regjering har kommunene fått medhold i sine planvedtak i rundt tre fjerdedel av sakene, mens de har fått delvis medhold i ca. en fjerdedel av sakene.

Det spørres om hvor mye matjord som ville blitt omdisponert dersom innsigelsene ble tatt til følge, og hvor mye matjord som til slutt ble tillatt omdisponert. Det foreligger ikke tall for disse forholdene for de 82 sakene som ble vedtatt under forrige regjering. For å få et bilde av utviklingen av arealet på omdisponert dyrka mark, vises til jordvernstatistikken som viser at arealet for omdisponert areal etter plan har gått jevnt nedover siden 2009. Statistikken bygger på vedtak av kommunale reguleringsplaner. Det er verdt å merke seg at hoveddelen av reguleringsplanene er i tråd med kommuneplanenes arealdeler, som er vedtatt tidligere. Det reelle vedtaket om omdisponering av dyrka mark skjer derfor ofte tidligere enn det som blir fanget opp av statistikken.

Nåværende regjering har behandlet to innsigelsessaker knyttet til omdisponering av dyrka mark til næringsarealer. Det gjelder forretningsbygg i Vestby på 70 dekar dyrka mark, og kommuneplan for Os med næringsarealer på 2 dekar dyrka mark. Begge disse planene ble godkjent.

For å få et mer helhetlig bilde, nevnes her også tall for alle de 41 innsigelsessakene som til nå er behandlet av nåværende regjering. 8 av disse dreier seg helt eller delvis om jordvern. Av disse er innsigelsen tatt til følge i to av sakene, delvis til følge i tre, mens innsigelsene ikke er tatt til følge i tre saker. Til sammen er det i disse sakene innsigelse til 1416 dekar, mens det etter departementets vedtak er tillatt omdisponert 1088 dekar. En stor del av dette gjelder kommuneplan for Trondheim, der det var innsigelse til 915 dekar, mens det ble godkjent omdisponert 880 dekar, det vesentlige av dette til boligbebyggelse. I den nest største saken, interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør i Klepp, Time og Sandnes kommuner, var det innsigelse til 336 dekar, mens 63 dekar ble godkjent. I Vestby kommune var det innsigelse til 70 dekar til forretningsbygg i kommunedelplan for Vestby nord, disse ble godkjent omdisponert. De øvrige sakene dreier seg om mindre arealer: I kommuneplanens arealdel for Os kommune i Hordaland ble det tillatt omdisponert 27 dekar dyrka mark det var innsigelse til, i kommuneplan for Nesset 22 dekar, i kommunedelplan E39 Ålgård-Hove 20 dekar og i reguleringsplan for Skeime Nedre i Farsund 6 dekar.