Iselin Nybø (V): Hva har statsråden tenkt til å foreta seg for å sørge for at de 242 plassene blir fylt opp av fanger som frivillig ønsker å sone der?
Begrunnelse
Den norske avtalen med Nederland innebærer at 242 norske fanger skal sone i et nederlandsk fengsel. I media kan vi lese at av de 112 innsatte som så langt er besluttet å overføre, har 33 motsatt seg overføring og åtte personer har klaget på flyttevedtaket.
Da Stortinget vedtok å sende innsatte til fengselet Norgerhaven for å få bukt med soningskøen, la Stortinget vekt på at ordningen hovedsakelig skulle være frivillig. Statsråden sa selv at det er «ingen som ønsker å sende norske innsatte til utlandet for at de skal sone straffen sin der». Statsrådens partifelle, Ellingsen, sa i Stortinget samme dag at «(d)et vil være slik at nordmenn frivillig kan gjøre det, og i ytterste konsekvens kan det bli slik at folk som har lange dommer, kan bli bedt om å ta seg en tur til Nederland i starten for så å komme tilbake til landet og fortsette straffegjennomføringen her».
Undertegnede er bekymret for at norske borgere sendes til Nederland for soning mot sin vilje og at dette vil gå utover rehabilitering for de innsatte.
Det vises til at vi Norge har flere soningsalternativer og kan ta individuelle hensyn.
Venstre løftet disse bekymringene da avtalen ble vedtatt i Stortinget, mot Venstres stemmer, men oppfattet statsråden dithen at dette først og fremst skulle være frivillig for norske borgere. Oppslag i media tyder på at dette ikke lar seg gjennomføre.