Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1404 (2014-2015)
Innlevert: 04.09.2015
Sendt: 07.09.2015
Besvart: 16.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Det er utfordrende for pasient, pårørende, personell og det offentlige å få kunnskap om kvaliteten på pleie og omsorgstilbudet i kommunen. Det er derfor stort behov for å utvikle et kvalitetsindikatorsystem. Antall plasser og ansatte sier lite om opplevd kvalitet på tilbudet. Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer startet i 2009, men har tydeligvis stoppet opp.
Hva har statsråden gjort for å prioritere å få frem kvalitetsindikatorer for pleie og omsorg, og når forventes de å foreligge?

Begrunnelse

Helsedirektoratet ga i august 2009 kunnskapssenteret i oppdrag å komme med et forslag til rammeverk for et revidert nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for pleie og omsorg. Den 25. juli 2010 mottok Helsedirektoratet rapporten. På bakgrunn av anbefalingene har direktoratet utarbeidet et rammeverk og etablert arbeidsgrupper for hvert fag-/tjenesteområde.
Kvalitetsindikatorene må sees i sammenheng mad faglige retningslinjer og kunne gi relevant informasjon om de oppdaterte faglige anbefalingene fører til ønsket endring av praksis.
Indikatorene må være brukervennlige, ved at det er lett å rapportere, redusere unødvendig rapportering og at dataene gir nyttig informasjon til pasient/bruker, helsepersonell, pårørende og det offentlige.
Politikerne har ansvar for at alle innbyggerne skal være sikret et tilbud som holder visse kvalitetskrav. Det gjør det svært vanskelig for politikere å ta dette ansvaret når det er så lite tilgjengelige data som kan gi styringsinformasjon om kvalitet og hvor det bør settes inn ekstra ressurser.
Media slår ofte opp enkeltsaker som er svært kritikkverdige.
Disse oppslagene skaper mye uro blant omsorgstrengende og spesielt blant pårørende som blir usikker på om de kan risikere det samme. Oppslagene preger også de som jobber innen pleie og omsorg ved at det skapes et generelt inntrykk som det store flertallet ikke kjenner igjen.
Gode kvalitetsindikatorer er derfor helt nødvendig for alle parter for å videreutvikle gode pleie og omsorgstilbud samt riktig bruk av ressursene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen ønsker å bedre kvaliteten i omsorgssektoren og har i sin politiske plattform et mål om å innføre kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren, blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Helsedirektoratet har siden 2012 hatt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Som del av oppdraget om å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten, har Helsedirektoratet allerede et stort fokus på å utvikle kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgstjenesten. Det finnes i dag 13 eksisterende nasjonale kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester, av disse er det 4 innenfor omsorgssektoren.
Det er, som stortingsrepresentant Ruth Grung er inne på, et stort behov for flere indikatorer, og utvikling av nye indikatorer for pleie og omsorg er en prioritert oppgave. Helsedirektoratet er i ferd med å vurdere kvaliteten på flere mulige indikatorer og håper å ha minst to nye nasjonale kvalitetsindikatorer klare til publisering i slutten av november.
Stortingsrepresentant Grung etterlyser indikatorer som ikke bare sier noe om ressursbruk, men også om opplevd kvalitet på tjenestene. Samtlige av dagens fire indikatorer for pleie- og omsorgssektoren er strukturindikatorer, dvs. at de gir informasjon om rammer og ressurser, kompetanse og tilgjengelig utstyr. Det har vist seg mer krevende å utvikle prosess- og resultatindikatorer, noe som blant annet skyldes begrenset tilgang til data og datakvalitet. Helsedirektoratet er imidlertid i gang med å utvikle nye indikatorer fra IPLOS-registeret, PAI-registeret og KOSTRA. Indikatorene vil gi informasjon om aktivitet i pasientforløpet. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et lovforslag om å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Ved å sammenstille eksisterende datakilder, som i dag er fragmenterte og lite sammenliknbare, vil KPR bidra til bedre tilgang og kvalitet på data.
Det er riktig at struktur- og prosessindikatorer sier lite om opplevd kvalitet på tjenestene. For å gi pasienter og brukere en stemme i den interne kvalitetsforbedringen, samt i virksomhets-styringen og den helse- og omsorgspolitiske styringen, har Helsedirektoratet våren 2015 fått i oppdrag å utvikle indikatorer som gir informasjon om brukeres mulighet til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Helsedirektoratet vurderer at de første indikatorene kan publiseres i 2016.
Psykososiale kvalitetsdimensjoner er vanskelig å måle på en standardisert, objektiv måte. Kvalitetsindikatorer vil gi viktig, men ikke tilstrekkelig informasjon om brukeropplevd kvalitet. Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelse som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Målet er å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse. Undersøkelsen skal etter planen gjennomføres første gang i 2016, slik at resultatene kan publiseres i 2017.
For å bedre kvaliteten i sykehjem, vil regjeringen iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en trygghetsstandard. Arbeidet skal baseres på følgende områder: ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater. Sammen med en styringsgruppe, bestående av bruker- og pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjonene, KS og aktuelle fagmiljø, vil Helsedirektoratet få i oppdrag å operasjonalisere lovkrav og andre kvalitetsstandarder slik at disse kan tas i bruk i sykehjem. Trygghetsstandarden vil prøves ut i utvalgte sykehjem. Målsettingen er å utvikle et verktøy som kan tas i bruk av sykehjem over hele landet.