Ruth Grung (A): Det er utfordrende for pasient, pårørende, personell og det offentlige å få kunnskap om kvaliteten på pleie og omsorgstilbudet i kommunen. Det er derfor stort behov for å utvikle et kvalitetsindikatorsystem. Antall plasser og ansatte sier lite om opplevd kvalitet på tilbudet. Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer startet i 2009, men har tydeligvis stoppet opp.
Hva har statsråden gjort for å prioritere å få frem kvalitetsindikatorer for pleie og omsorg, og når forventes de å foreligge?
Begrunnelse
Helsedirektoratet ga i august 2009 kunnskapssenteret i oppdrag å komme med et forslag til rammeverk for et revidert nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for pleie og omsorg. Den 25. juli 2010 mottok Helsedirektoratet rapporten. På bakgrunn av anbefalingene har direktoratet utarbeidet et rammeverk og etablert arbeidsgrupper for hvert fag-/tjenesteområde.
Kvalitetsindikatorene må sees i sammenheng mad faglige retningslinjer og kunne gi relevant informasjon om de oppdaterte faglige anbefalingene fører til ønsket endring av praksis.
Indikatorene må være brukervennlige, ved at det er lett å rapportere, redusere unødvendig rapportering og at dataene gir nyttig informasjon til pasient/bruker, helsepersonell, pårørende og det offentlige.
Politikerne har ansvar for at alle innbyggerne skal være sikret et tilbud som holder visse kvalitetskrav. Det gjør det svært vanskelig for politikere å ta dette ansvaret når det er så lite tilgjengelige data som kan gi styringsinformasjon om kvalitet og hvor det bør settes inn ekstra ressurser.
Media slår ofte opp enkeltsaker som er svært kritikkverdige.
Disse oppslagene skaper mye uro blant omsorgstrengende og spesielt blant pårørende som blir usikker på om de kan risikere det samme. Oppslagene preger også de som jobber innen pleie og omsorg ved at det skapes et generelt inntrykk som det store flertallet ikke kjenner igjen.
Gode kvalitetsindikatorer er derfor helt nødvendig for alle parter for å videreutvikle gode pleie og omsorgstilbud samt riktig bruk av ressursene.