Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1437 (2014-2015)
Innlevert: 16.09.2015
Sendt: 16.09.2015
Besvart: 25.09.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å gjøre det mulig for arbeidsledige å ta deltidsstudier og kvalifisere seg for videre studier eller arbeid uten å miste retten til dagpenger?

Begrunnelse

I prinsippet har ikke voksne "rett" til dobbelt støtte fra staten. Man skal ikke ha støtte til utdanning samtidig som man mottar dagpenger. Det er likevel vanskelig å forstå den økonomiske logikken ved at voksne som har mistet jobb og som mottar dagpenger skal bli fratatt dagpengene mens de kvalifiserer seg for videre studier.

Jeg viser til artikkel i Teknisk ukeblad fra 15.9.15 der en sivilingeniør, som mistet sin jobb i Aker Solution i fjor, manglet noe matematikk for å kvalifisere seg til å ta praktisk pedagogisk utdanning.

Av artikkelen går det fram at det finnes unntaksregler og at man f.eks. kan studere på fulltid i tre måneder og opprettholde retten til dagpenger. Dersom man derimot ønsker å ta et deltidsstudium med hjemmearbeid og felles samlinger (fire dager felles samling) så mister man retten til dagpenger.

Dette virker urimelig og "ulønnsomt" både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Skolene trenger flere dyktige realfagslærere, arbeidsledige trenger jobb og vi trenger færre med behov for hjelp fra NAV.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Formålet med dagpengeordningen er å kompensere for tapt arbeidsinntekt samtidig som dagpengemottakeren skal være reell arbeidssøker og disponibel for arbeidsmarkedet.

Personer som er under utdanning eller opplæring har som hovedregel ikke rett til dagpenger. Begrunnelsen for dette er at de i utgangspunktet ikke kan anses som reelle arbeidssøkere eller fullt ut disponible for arbeidsmarkedet så lenge de er under utdanning. Det er heller ikke hensikten at dagpengeordningen skal finansiere lengre utdanning. Det er gjort enkelte mindre unntak fra hovedregelen knyttet til:

• Opplæring i form av arbeidsmarkedstiltak eller visse typer kortvarige utdanningsløp

• Opplæring som er tilpasset fullt arbeid (innebærer bl.a. krav om redusert studieprogresjon)

• Utdanning eller opplæring som er påbegynt minst seks måneder før ledigheten inntrådte

• Deltaking på full tid i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i inntil ett år

• Deltaking i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere

En forutsetning for samtlige unntak er at vedkommende er villig til å avbryte utdanningen ved tilbud om arbeid. Dette henger sammen med at dagpengene er en midlertidig ytelse ved arbeidsledighet, ikke en ytelse som skal finansiere utdanning.

Ett av unntakene innebærer at arbeidsledige fra fulltidsarbeid på visse vilkår kan få dagpenger og fortsette utdanningen/opplæringen uten krav om redusert studieprogresjon i inntil seks måneder, dersom utdanningen eller opplæringen var påbegynt senest seks måneder før arbeidsledigheten inntrådte. Fra 1. oktober får også helt og delvis permitterte denne muligheten.

Hovedregelen vil fortsatt ligge fast, men jeg ser at ved økende arbeidsledighet øker presset på unntaksbestemmelsene. Jeg vil derfor ta kontakt med Arbeids- og velferdsetaten for å få nærmere informasjon om hvordan etaten praktiserer unntaksbestemmelsene i regelverket, og forsikre meg om at etatens praksis er i tråd med regelverket og intensjonene bak. Jeg vil på bakgrunn av dette se nærmere på om det er behov for justeringer, for å legge til rette for at personer som tar utdanning som kan kombineres med fulltidsjobb ikke skal miste dagpengene.