Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1465 (2014-2015)
Innlevert: 24.09.2015
Sendt: 25.09.2015
Besvart: 01.10.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Mener statsråden at grunnstipendet i videregående opplæring møter den reelle familieøkonomien på en treffsikker måte i tilfeller hvor den ene forelderen ikke bidrar økonomisk, og vil statsråden vurdere unntak for slike tilfeller?

Begrunnelse

Grunnstipendet i videregående opplæring er ment å være et bidrag til elever fra familier med særlig svak økonomi. Tidligere var det for mange som fikk grunnstipend i forhold til hvem ordningen er laget for. Derfor vedtok Stortinget i statsbudsjettet for 2015 å endre reglene, slik at stipendet i større grad går til denne målgruppen.

Reglene for grunnstipend ble endret for å møte den reelle familieøkonomien på en mer treffsikker måte enn tidligere. Grunnstipendet blir derfor nå behovsprøvd mot inntekten til begge forsørgerne, uavhengig av hvor eleven bor.

Lånekassen har på sine nettsider laget eksempel på tilfeller hvor en ikke lenger får grunnstipend. Et eksempel er "Kristian".

"Faren til Kristian har en inntekt på 500 000 kroner, mens moren har en inntekt på 200 000 kroner. Kristians foreldre er skilt, og han bor bare hos moren sin. Faren har alltid bodd i utlandet, og Kristian har ikke sett ham på mange år. Faren sin inntekter regnes likevel med, fordi han etter barneloven er forpliktet til å forsørge Kristian, uansett om han har valgt å bidra eller ikke. Foreldrenes samlede inntekt blir på 700 000 kroner, som er høyere enn inntektsgrensen. Kristian får dermed ikke grunnstipend"

Den reelle økonomiske situasjonen i familien er at Kristian forsørges av sin mor som har 200 000 i inntekt, og han får ingen bidrag fra sin far. Likevel legges en inntekt på 700 000 til grunn for beregningen av grunnstipend.

Etter undertegnedes oppfatning vil ikke den nye stipendordningen være like treffsikker i et tilfelle som dette, og mitt spørsmål er derfor om statsråden deler denne oppfatningen og ser muligheter for unntak.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Grunnstipendet er en behovsprøvd stipendordning, der målgruppen er elever fra familier med særlig svak økonomi. I de senere årene har i underkant av 40 prosent av elevene med ungdomsrett mottatt grunnstipend. Dette er for mange når målsettingen er at stipendet skal gå til elever fra familier med særlig svak økonomi. Det var derfor helt nødvendig med endringer for å sikre at ordningen virker slik den skal.

En av de viktigste endringene fra høsten 2015 er at begge foreldrenes inntekter skal regnes inn i grunnlaget det behovsprøves mot, uavhengig av om eleven bor sammen med den ene av eller begge foreldrene. Departementet har ved vurdering av denne endringen lagt vekt på at begge foreldre etter barneloven plikter å bidra til forsørgelse av barna så lenge de er under videregående opplæring. Plikten gjelder også for foreldre som ikke bor sammen med barna.

Barnelovens regler om barnebidrag skal sikre at foreldrene oppfyller sin forsørgerplikt. Dersom foreldrene ikke selv avtaler størrelse på bidraget, kan de be det offentlige fastsette bidraget. Dersom bidrag ikke blir betalt, sikrer forskotteringslovens regler om bidragsforskudd fra det offentlige at bidragsmottakere med svak økonomi mottar et månedlig beløp til forsørgelsen av barnet.

Siden det er gjort betydelige endringer i ordningen med grunnstipend fra undervisningsåret 2015-16 er det naturlig å evaluere om utslagene av endringene har blitt slik vi ønsket. Unntak fra hovedregelen om behovsprøving mot begge foreldrenes økonomi vil ha budsjetteffekt og må derfor vurderes i forbindelse med de årlige forslag til statsbudsjett.