Iselin Nybø (V): Mener statsråden at grunnstipendet i videregående opplæring møter den reelle familieøkonomien på en treffsikker måte i tilfeller hvor den ene forelderen ikke bidrar økonomisk, og vil statsråden vurdere unntak for slike tilfeller?
Begrunnelse
Grunnstipendet i videregående opplæring er ment å være et bidrag til elever fra familier med særlig svak økonomi. Tidligere var det for mange som fikk grunnstipend i forhold til hvem ordningen er laget for. Derfor vedtok Stortinget i statsbudsjettet for 2015 å endre reglene, slik at stipendet i større grad går til denne målgruppen.
Reglene for grunnstipend ble endret for å møte den reelle familieøkonomien på en mer treffsikker måte enn tidligere. Grunnstipendet blir derfor nå behovsprøvd mot inntekten til begge forsørgerne, uavhengig av hvor eleven bor.
Lånekassen har på sine nettsider laget eksempel på tilfeller hvor en ikke lenger får grunnstipend. Et eksempel er "Kristian".
"Faren til Kristian har en inntekt på 500 000 kroner, mens moren har en inntekt på 200 000 kroner. Kristians foreldre er skilt, og han bor bare hos moren sin. Faren har alltid bodd i utlandet, og Kristian har ikke sett ham på mange år. Faren sin inntekter regnes likevel med, fordi han etter barneloven er forpliktet til å forsørge Kristian, uansett om han har valgt å bidra eller ikke. Foreldrenes samlede inntekt blir på 700 000 kroner, som er høyere enn inntektsgrensen. Kristian får dermed ikke grunnstipend"
Den reelle økonomiske situasjonen i familien er at Kristian forsørges av sin mor som har 200 000 i inntekt, og han får ingen bidrag fra sin far. Likevel legges en inntekt på 700 000 til grunn for beregningen av grunnstipend.
Etter undertegnedes oppfatning vil ikke den nye stipendordningen være like treffsikker i et tilfelle som dette, og mitt spørsmål er derfor om statsråden deler denne oppfatningen og ser muligheter for unntak.