Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1488 (2014-2015)
Innlevert: 30.09.2015
Sendt: 01.10.2015
Besvart: 08.10.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Viser til oppslag i Dagbladet 30. september hvor det går fram at arbeidsledige Chanel Santana Strand ble trukket i dagpenger for å hjelpe flyktninger i Lesvos i sju dager. Frivillig innsats overfor lidende mennesker bør vel heller belønnes enn straffes. Dette var vel heller ikke intensjonene fra lovgivers side.
I hvilken grad kan statsråden ta en gjennomgang av regelverk og praksis, slik at ikke det straffer seg å hjelpe mennesker i nød?

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: For å ha rett til dagpenger er det flere vilkår som må være oppfylt. Blant annet stilles det krav om å være reell arbeidssøker, dvs. aktiv arbeidssøkende, villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i landet, på hel- eller deltid. Er man ikke fullt ut disponibel for ethvert jobbtilbud, er hovedregelen at man ikke har rett til dagpenger, og dagpengene avkortes (graderes) derfor også time for time dersom man er i en aktivitet som innebærer at man ikke er disponibel. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av om aktiviteten er lønnet eller ulønnet arbeid. Noen unntak finnes, først og fremst for ulønnet arbeid av sosial karakter, hobbypreget arbeid eller dugnadsarbeid som vanligvis ikke godtgjøres. Slikt ulønnet arbeid kan utføres med inntil fire dagsverk per uke, uten at dagpengene blir redusert.

Et annet grunnleggende vilkår for rett til dagpenger er vilkåret om opphold i Norge. Dette kravet har blant annet sammenheng med at rettigheter og plikter den enkelte har som arbeidssøker, vanskelig kan følges opp og kontrolleres når man ikke er i landet. Dette gjelder både Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av arbeidssøkeren, for eksempel med tilbud om arbeidsmarkedstiltak, og mht. kontroll av om vilkårene for dagpenger faktisk er til stede. Det gjelder noen begrensede unntak også fra denne hovedregelen, knyttet til mobilitet og arbeidssøking. Unntakene omfatter ikke utenlandsopphold som er begrunnet i hjelpearbeid som denne konkrete saken gjelder.

Dagpengene skal kompensere for inntektstap som følge av arbeidsløshet. En arbeidstaker vil neppe forvente å kunne få med seg lønnen sin for å reise utenlands for å delta i privat initiert hjelpearbeid blant flyktninger. Like lite kan dermed en som mottar dagpenger, forvente å kunne få med seg trygdeytelsen ved utenlandsopphold. En slik adgang til å eksportere dagpenger vil kunne gi ytterligere utfordringer når det gjelder oppfølging og kontroll. Selv om formålet med utenlandsoppholdet er godt, mener jeg at det ikke gir tilstrekkelig grunn til å utvide gjeldende unntak.

For å ivareta langtidslediges mulighet til å ta ferie uten å tape økonomisk, vil regjeringen foreslå at arbeidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, skal kunne ta ferie fra arbeidssøkingen i inntil fire uker uten at dagpengene stanses. Dette forslaget innebærer at det også vil være adgang til å ta dagpengene med seg på ferie i utlandet. Gitt at Stortinget gir sin tilslutning til forslaget, vil denne gruppen fra 1.1.2016 ha mulighet for å bidra i hjelpearbeid i ferien uten at dagpengene stanses, også utenlands.