Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1 (2015-2016)
Innlevert: 01.10.2015
Sendt: 02.10.2015
Besvart: 14.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at flyktninger som kommer til Norge får forebyggende og behandlende helsetilbud i tidlig fase etter ankomst?

Begrunnelse

Vi er alle berørt at den store flyktningesituasjonen i Europa, og vi ser den største humanitære krisen siden andre verdenskrig. Mennesker på flukt, med traumer, psykiske og fysiske sykdommer og lidelser er også dessverre en realitet for disse menneskene.

Mange kan være bærere av sykdommer de ikke vet om, fordi de kommer fra land hvor en har et helt annet helsevesen og et annet vaksinasjonsprogram enn Norge.

Mange frivillige stiller opp for å hjelpe de som kommer i akuttfasen, slik at de får dekket sine grunnleggende behov som en seng å sove i, tak over hodet og mat. Det offisielle Norge må i tillegg sikre at vi også får en oversikt over helsetilstanden til de som kommer til vårt land, ved f.eks å ta røntgen thorax for å se om noen har tuberkulose, slik at en får en status tidlig og kan sette inn tiltak etter dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av at alle asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge skal bli tatt imot på en god måte. Det er kommunene som har hovedansvaret for helsetilbudet til asylsøkere og flyktninger. Ved behov skal kommunene henvise til spesialisthelsetjenesten. Vertkommunene for mottak, uansett hvilken type, er forpliktet til å sørge for nødvendig helsehjelp til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, jamfør helse- og omsorgstjenesteloven. Asylsøkere og flyktninger skal som en del av registeringen ved Politiets utlendingsenhet (PU) gjennomgå en helseundersøkelse som i hovedsak innebærer en lovpålagt tuberculosescreening i form av lungerøntgenbilde og en blodprøve (IGRA-test, der IGRA betyr Interferon-gamma Release Assays).

I den situasjonen som har oppstått, med en rask økning i antallet asylankomster, særlig i Oslo-området, har Oslo kommune, som er ansvarlig for helsetjenester til asylsøkere som oppholder seg i Oslo, samarbeidet godt med UDI og Oslo Universitetssykehus HF for å øke kapasiteten i systemet og tilrettelegge for den nye situasjonen. Det økte antallet asylankomster merkes også i andre deler av landet. Særlig rapporterer helsemyndighetene i de nordlige grenseområdene mot Russland om økt etterspørsel etter nødvendige helsetjenester i en ankomstfase, og det er etablert et godt samarbeid mellom Sør-Varanger kommune og Kirkenes sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet er gjennom Helsedirektoratet i løpende kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få oversikt over utviklingen og iverksatte tiltak når det gjelder helsetilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Basert på den informasjon vi har mottatt, er følgende tiltak iverksatt:

• Helsetjenestens kapasitet på Refstad transittmottak er styrket både med ekstra bemanning og med utvidet åpningstid. Dette har betydning for å holde køene og ventetiden nede for dem som søker asyl.

• Oslo legevakt opplyser å ha god kapasitet til å yte helsehjelp til personer som henvises fra PU på Tøyen. Tilbudet inkluderer gratis medisiner.

• Oslo kommune har fra 28. september bemannet PU på Tøyen med erfarne sykepleiere i vaktordning for å vurdere behovet for helsehjelp. Disse bidrar til å sortere helsebehov og kanalisere brukere til rette instans.

• Det er etablert transittmottak i Sør-Varanger kommune, og Kirkenes sykehus vil forestå screeningen av tuberkulose ved røntgen thorax og IGRA test og andre spesialisthelsetjenester til flyktningene etter behov

• Ett nytt stort ankomsttransittmottak er under etablering i Råde og skal etter planen tas i bruk i uke 42. UDI har inngått avtale om helsetjenester i mottaket med Råde kommune og Sykehuset Østfold HF. Folkehelseinstituttet bistår kommunen med å lage en smittevernplan for mottaket som kan integreres i kommunenes smittevernplan.

• Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om status og hvilke typer av spesialisthelsetjenester som etterspørres. Helseregionene opplyser at de samarbeider tett med aktuelle kommuner for å bistå med gjennomføring av nødvendige undersøkelser i ankomstfasen.

• For å øke kompetansen og styrke veiledningen til helse- og omsorgstjenesten i de kommunene som raskt etablerer asylmottak, har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til de fem regionale ressurssentrene for vold og traumatisk stress (RVTS) med 5 mill. kroner i 2015 i tilleggsproposisjonen Prp. 152 S (2014-2015). Arbeidet med de særskilte utfordringene som barn og unge har i den aktuelle flyktningesituasjonen skal prioriteres.

• Det er også foreslått økte bevilgninger til tiltak under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet. og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• Helsedirektoratet har sendt brev til alle kommuner og påpekt asylsøkeres rettigheter til helse- og omsorgstjenester.

• Helsedirektoratet har oppdatert veilederen om helsetjenestetilbud til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022) som ligger på helsedirektoratet.no

• Det er etablert ulike møteplasser hvor sentrale aktører møtes jevnlig for å holdes oppdatert om situasjonen i transittmottak.

• Det pågår et tett samarbeid mellom berørte departementer og direktorater for å håndtere den pågående situasjonen best mulig.

Situasjonen som har oppstått i den senere tid er ekstraordinær. Helse- og omsorgsdepartementet er opptatt av at det er det ordinære helse- og omsorgstilbudet som skal benyttes for asylsøkere. Det er iverksatt en rekke tiltak i kommunene og i spesialisthelsetjenesten som bidrag til å håndtere situasjonen med en kraftig økning i antall asylsøkere. Basert på den informasjonen vi har mottatt, bidrar både kommunene og spesialisthelsetjenesten med betydelig innsats slik at asylsøkerne kan få et nødvendig helsetilbud i ankomstfasen. Slik situasjonen er per dags dato er tilbakemeldingen departementet har fått fra Helsedirektoratet, som er i nær dialog med Fylkesmennene, at helse- og omsorgstilbudet til asylsøkerne er forsvarlig.