Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2 (2015-2016)
Innlevert: 01.10.2015
Sendt: 02.10.2015
Besvart: 09.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre norsk øyehelse?

Begrunnelse

Demografien i Norge vil endre seg over tid. Vi vil bli flere og flere eldre.

Folk lever lenger, og de eldre vil ha flere sammensatte lidelser.

Øyesykdommer vil også dermed bli en økende lidelse, både som et resultat av andre lidelser, men også som et resultat av at en blir eldre.

Dette vil kreve at vi har nok kompetanse til å møte denne utfordringen, både på legesiden innen fastleger og spesialister, men også innen annet hjelpepersonell.

Skal en person kunne bo hjemme lengst mulig er synet sentralt, og derfor blir både forebygging, oppfølging og behandling sentrale elementer i dette. Synet er ett av menneskets aller viktigste sanser, likevel er det ikke et fokus hverken i Folkehelsemeldingen eller i Primærhelsemeldingen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Bollestad er opptatt av å møte fremtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Det er også jeg. Utfordringsbildet er, som representanten viser til, preget av endringer i demografien. Det vil bli flere eldre og flere vil ha sammensatte lidelser. Videre viser representanten til at vi trenger kompetanse til å møte utfordringene og at det må legges til rette for at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Dette samsvarer med utfordringene som ligger til grunn for forslagene i stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste som er til behandling i Stortinget. Jeg er opptatt av at vi må utvikle helhetstjenester, som også omfatter øyehelsen.

Syns- og hørselssvekkelse er normale aldersforandringer. Som representanten er inne på, er det samtidig viktig at helsetjenesten er oppmerksom på synssvekkelse som følge av sykdommer som særlig rammer eldre. Til disse hører grå og grønn stær og forkalkning på netthinnen. Selv om aldersforandringer i øynene rammer alle mennesker, må eldre selvsagt få tilgang til behandling for øyesykdom som hindrer dem å leve et aktivt og selvstendig liv.

Representanten er opptatt av kompetansen hos helsepersonell, og at deres oppmerksomhet også er rettet mot synssvekkelse. For eksempel vil demenssykdom øke når flere lever lenger.

I utredning av demens er kartlegging av syns- og hørselsstatus viktig, da konsekvenser av sansetap kan forveksles med, eller forsterke symptomer på demens. Det er spesielt krevende å legge til rette for en person med demens, hvis denne personen i tillegg har synsproblemer.

Synssvekkelse er også en vanlig men alvorlig komplikasjon ved diabetes, både type I og type II. God oppfølging av pasienter med diabetes er derfor svært viktig for å unngå dette. Tett oppfølging av personer med kroniske sykdommer er en sentral målsetting med tiltakene i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Jeg er enig med representanten i at for å fange opp risiko for sykdom og se tidlige tegn på sykdom hos eldre, kreves det kompetanse. Derfor legger vi frem en plan for et kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av budsjettet for neste år.

Å forebygge sansetap så tidlig som mulig er viktig for at eldre mennesker kan leve aktive og selvstendige liv lenger. Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi for en moderne eldrepolitikk i desember. Hvordan helse- og omsorgstjenesten kan bidra til helsefremmende og forebyggende arbeid, også i samspill med brukerorganisasjoner og aktuelle kompetansemiljøer, vil inngå i denne strategien.

Utviklingen av fremtidens helse- og omsorgstjenestene skal skje med utgangspunkt i pasientens behov. Utfordringsbildet viser at pasienten ofte har behov for et flerfaglig tilbud. Regjeringen vil at brukerne av tjenestene i større grad skal få ta del i beslutninger om egen behandling. Gjennom å tilrettelegge for samlokalisering av tjenester og flerfaglige team vil vi styrke det forebyggende arbeidet, pasientopplæring og sikre brukerne en mer aktiv oppfølging i tråd med nasjonale faglige retningslinjer. Regjeringen vil også legge til rette for at IKT og teknologiske hjelpemidler i større grad benyttes i kommunale helse- og omsorgstjenester.

For å sikre norsk øyehelse, vil jeg bidra til en utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at de som har behov for forebygging, oppfølging, behandling og rehabilitering får den hjelpen de har behov for. Det er ikke diagnosen som skal være styrende for tjeneste-tilbudet, men pasientens behov. Nærhet og helhet er undertittel på stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. Jeg vil skape helhet og nærhet i helse- og omsorgstjenesten ved å legge til rette for helhetlige tjenester der folk bor. En slik utvikling vil også komme øyehelsen til gode.