Skriftlig spørsmål fra Karianne O. Tung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:5 (2015-2016)
Innlevert: 01.10.2015
Sendt: 02.10.2015
Besvart: 14.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karianne O. Tung (A)

Spørsmål

Karianne O. Tung (A): Vil helseministeren sikre at utdanningen i ultralyddiagnostikk ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olav Hospital i Trondheim får styrket sin finansiering tilstrekkelig, slik at utdanningen kan videreføres på lik linje som i dag og ikke må legges ned?

Begrunnelse

Siden 1997 har Nasjonalt Senter for Fostermedisin, NSFM, drevet Norges eneste videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre. Dette gjennomføres ved at Helse og Omsorgsdepartementet gir Helse Midt-Norge ved St. Olav Hospital utdanningsoppdraget, og at NSFM videre gjennom stadige kontrakter med NTNU ved det medisinske fakultet gjennomfører den 1-årige utdanningen.
Undertegnede er glad for de signaler helseministeren ga i sitt svar i den ordinære spørretimen i Stortingets møte onsdag 13. mai 2015 om viktigheten av at denne utdanningen videreføres. Statsråden uttalte at dette er en ønsket utdanning som det er behov for i helsetjenesten, og det er et behov som vil være der i uoverskuelig framtid. Statsråden slår også fast at Helsedepartementet og dermed Helse-Midt Norge i framtiden også skal ha ansvaret for å drive denne viktige utdanningen.
Nå er denne utdanningsvirksomheten truet. For denne utdanningsaktiviteten har overføringene fra Helse og omsorgsdepartementet for henholdsvis 2013 og 2014 vært kr 4.46 millioner og 4,60 millioner kroner. Disse bevilgningene har i følge NSFM vært for lave. Sentret har ved bruk av oppsparte midler imidlertid klart å opprettholde dagens virksomhet ved utdanningen. For 2015 melder NTNU som avtalepartner om et økonomisk behov for å drifte utdanningen på kr 6 753 millioner kroner i studiekostnader. En differanse på tildelte midler fra Helsedepartementet og antatte studiekostnader på ca. kroner 2 millioner gjør at NSFM på bakgrunn av dette langt i fra vil være i stand til å opprettholde dagens nivå på utdanningskapasiteten.
Uten en økning i statlige midler står Norge dermed i fare for at en allerede liten utdanning blir helt marginal eller må legges helt ned. Dette er ikke i overenskomst med ønske om en god offentlig svangerskapsomsorg hvorav god kompetanse i ultralyddiagnostikk er en bærebjelke.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Videreutdanningen i ultralyddiagnostikk for jordmødre er et viktig bidrag for å sikre at vi har den nødvendige kompetansen innen ultralydbruk blant jordmødre i Norge. Dette har jeg også påpekt i svar på tidligere spørsmål fra representanten Tung (spørsmål nr. 3 i den ordinære spørretimen 13. mai 2015).
Dette var bakgrunnen for at St. Olavs hospital i sin tid fikk en tildeling på 2 mill. kroner over statsbudsjettet i 2003 til denne videreutdanningen. I Oppdragsdokumentet for 2009 fikk Helse Midt-Norge RHF i oppdrag å sørge for videreføring av utdanningen med inntil 4 mill. kroner. Som en følge av dette ble det opprettet en avtale mellom St. Olavs hospital og NTNU om finansiering av utdanningen. I 2013 ble avtalen gjennomgått og ny avtale ble signert, denne hadde 5 års virketid med virkning fra 1. januar 2014. I den nye avtalen ble finansieringen satt til 4,6 mill. kroner årlig.
Representanten gir uttrykk for at det er et behov for å øke finansieringen av denne videreutdanningen. Representanten viser til at Nasjonalt Senter for Fostermedisin, som står for videreutdanningen, mener at bevilgningene har vært for lave over flere år. Representanten viser også til at NTNU vurderer at det er behov for om lag 6,7 mill. kroner for å drifte videreutdanningen. Ifølge representanten kan konsekvensene av manglende økning være reduksjon i tilbudet eller nedleggelse.
Jeg har innhentet innspill fra Helse Midt-Norge RHF. St. Olavs hospital, hvor Nasjonalt Senter for Fostermedisin er lokalisert, viser til at kvaliteten på videreutdanningen er svært god og i tråd med internasjonale anbefalinger på området. Dagens volum på videreutdanningen vurderes også å være i tråd med det nasjonale behovet.
Eventuelle endringer i tilskuddene må gjøres innenfor rammene til de enhver tid gjeldende avtalene. Behov for eventuelle endringer i avtalen må først og fremst meldes inn til og vurderes av avtalepartnerne.